Slik utvikler staten digital lederkompetanse
«Digitalisér eller dø!» ropes det fra scener, blogger og sosiale medier. Tar du det på alvor, oppdager du raskt at en stor barriere er lederes egen digitale kompetanse. I DSS har de tatt digital lederkompetanse på alvor med et toårig lederutviklingsprogram.
Direktør Kjell Arne Knutsen i DSS er selv mer enn gjennomsnittlig digital, skal vi tro hans HR-direktør Anne-Cecilie Rosenørn Kran.
— En dag stakk han til meg en skisse til et lederprogram med fokus på digital ledelse, forteller hun. — Det ble til et program over to år kalt «Digital ledelse».
DSS-modellen for digital lederkompetanse er en seks etasjers pyramide. Nederste etasje er grunnleggende digitale ferdigheter, som bruk av standardverktøy som Office og interne saksbehandlingsverktøy. De påfølgende etasjene har fått merkelappene digital navigeringskompetanse, digital samarbeidskompetanse, digital innsikt, digital innovasjon og endringsledelse.
Når lederne står på toppen av pyramiden skal de ifølge programmet evne «å styre og sette tydelige mål for virksomheten, være rollemodell, lede og utvikle medarbeidere i endringer drevet av digital utvikling», samt «stimulere medarbeidere til å prøve ut ny teknologi og nye arbeidsmetoder».
— Dette er spennende, og: de 2-3 nederste etasjene er vel nærmest for «ungdomsskolepensum» å regne. Er det digital voksenopplæring?
— DSS er en mangfoldig organisasjon, lederne er forskjellige, sier Anne-Cecilie Kran. — Mye går på å utnytte de verktøyene vi allerede har, og dermed være en god rollemodell for medarbeidere. Vi i HR må hjelpe våre ledere med å utvikle mange typer kompetanse, og vi må også kunne tilby utvikling av digital kompetanse. Det kan også legges til at vår modell har tatt utgangspunkt i den digitale kompetansepyramiden fra utdanningssektoren.
DSS – Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon — leverer et bredt spekter av fellestjenester. Mottakerne er departementene og statsministerens kontor, og leveransene er alt fra renhold og vakthold til digitale tjenester.
— Et fagområde som renhold tenker man kanskje ikke på som så veldig digitalt, men dette er faktisk et av områdene som har kommet lengst på digitalisering, forteller hun. — Alle renholdere har en iPad der de logger hva de har gjort og hvordan. Her registreres også det som må fikses, en ødelagt lås, en dør som står og henger.
— Hva er det viktigste dere har oppnådd gjennom dette programmet?
— Målet har vært å gi ledere økt digital kompetanse på flere nivåer. Også det å ta å ta verktøyene i bruk. Før vi startet var det få som utnyttet mulighetene i OneNote og Skype. Nå er det veldig mange som gjør det. Vi har også fått en økt bevissthet i hva det betyr å være en digital leder.
— Det er kanskje litt banalt, men jeg opplever fremdeles at mange ledere er skeptiske til tomme pulter, og mener at folk må være tilstede på kontoret for å delta på møter og jobbe. Men de må jo ikke det. Det funker veldig bra å være tilstede ved hjelp av digitale verktøy.
— Hva med det lengre perspektivet på digitalisering? Hva er strategien når digitalisering gjør at saksbehandleren er en algoritme og renhold og vakttjenester utføres av roboter — og du kanskje endrer stillingstittel til DR-direktør — for digitale ressurser?
— Jeg er ganske frittalende, men skal jeg svare på det må jeg finne frem byråkraten i meg, og si at vi ser at det er utrolig mange spennende muligheter i fremtiden. Det er langt frem, lenger enn vi har tatt høyde for i dette programmet. Vi tror at vi med programmet har gitt lederne en kompetanse som gjør de i bedre stand til å ta digitale strategiske valg i framtiden.