Når selskapet ditt ledes av en algoritme

Du trodde roboter først og fremst erstatter skitne og farlige industriarbeidsplasser? Tenk en gang til. Snart styres virksomheten din av algoritmer.

Naar selskapet styres av en algoritme basic

I hvert fall om vi skal tro de drøyeste spådommene om automatisering, robotisering og algoritmer.

I artikkelen «The Algorithmic CEO» i Fortune i januar i år starter den kjente ledelsesguruen Ram Charan med å fastslå at ingenting i dag driver endring så sterkt som stadig mer avanserte, matematiske algoritmer og den sofistikerte programvaren de er en del av.

«Aldri før har så mye kunstig mental kapasitet vært tilgjengelig for så mange. Kombinert med bredbåndsmobilitet, sensorer og stadig sterkere dataknusingsmuligheter, endrer algoritmene både strukturen i den globale økonomien og næringslivets grunnleggende natur», skriver han.

Charans fokus er først og fremst på næringslivets samspill med kunder.

«En stor andel tradisjonelle mellomlederstillinger vil forsvinne, og innholdet i disse jobbene vil endre seg radikalt.»
- Ram Charan

«Å koble selskapet med kundeopplevelser og berøringspunkter i sanntid har dype implikasjoner for fremtidens organisasjoner. Det reduserer beslutningstiden og reduserer i noen tilfelle antallet lag i virksomheten til det halve. En stor andel tradisjonelle mellomlederstillinger vil forsvinne, og innholdet i disse jobbene vil endre seg radikalt.»

Claudia Olsson, en svensk, internasjonalt anerkjent ekspert på hvordan automatisering og robotisering påvirker arbeidslivet, er enig i at det nå er mellomledere som vil bli skviset.

-- Frem til ganske nylig var det først og fremst såkalte 3D-jobber - dirty, dull and dangerous - som var utsatt for automatisering, sier Olsson i et intervju med HR Norge.

-- Når sammenkoblinger skjer mer digitalt, er det mellommennene som forsvinner.

Men Olsson, som deltakere på HR Forum vil kunne lære av i november, ser større endringer enn Ram Charan, og mye av utviklingen drives av lærermangel og en aldrende befolkning i land som Sør-Korea og Japan.

-- Der ser de utviklingen som et fremtidsløfte, i kontrast til her i Norden, hvor fokus ofte er mer på trusselen om at arbeidsplasser vil forsvinne enn hvilke muligheter det gir, sier hun.

- Fremover vil robotikk brukes som et produktivitetsfremmende hjelpemiddel, og utviklingen vil gå ulikt i ulike deler av verden. Noen gasser og noen bremser. Jeg mener at det er viktig å se på dette med andre øyne. Robotene vil hjelpe oss med servicetjenester, og dempe effekten av en aldrende befolkning. For samfunnet og den enkelte er utfordringen å se til at man henger med i utviklingen.

I landene i Sørøstasia har robotene allerede rykket inn i eldreomsorg, helsevesen og skoler. Eksempelvis er det i skolene i Sør-Korea mer enn 2.000 roboter som støtter lærerne i undervisningen.

En av de er Robosem, som lages av Yujin Robot i Seoul, og er sendt ut i førskoler og skoler for å avlaste den store mangelen på gode engelsklærere.

Robosems jobb er å lære elevene engelsk, og resultatene er gode.

— Robotene lærer barna fra tidlig alder hvilke begrensninger og muligheter teknologien gir, sier Claudia Olsson.

Men de færreste tror at roboter vil erstatte lærere fullstendig.

«Nei, aldri noensinne», sier Intels futurist Brian David Johnson.

«Grunnleggende handler utdanning om mennesker, men roboter kan være utmerkede forlengelser for foreldre og lærere hjemme og i klasserommet», sier han i artikkelen «Robot teachers in the classroom» (se link nederst på siden).

Spesielt for barn med ulike læringsstiler eller lærevansker kan roboter gjøre en stor forskjell. De kan gi eleven sin fulle oppmerksomhet, noe som nesten er umulig for en lærer i et klasserom fullt av elever. Til forskjell fra datamaskiner og nettbrett, er robotene sosiale og kan skape kontakt med barnet.

Også mange andre yrker merker presset fra algoritmer, automatisering og robotisering. Leger, advokater og dommere er høyt respekterte yrker som i stor grad er basert på regler og tolkning av data for deretter å trekke konklusjoner og ta beslutninger.

Claudia Olsson har selv studert et prosjekt i regi av Duke-National University of Singapore, som utviklet en helt ny type legeutdanning basert på bruk av teknologi kombinert med case-basert problemløsning.

— De tradisjonelle forelesningene er innstilt til fordel for studier gjennom interaktive, digitale medier og klasseromtiden brukes til praktiske feltstudier, forteller hun, og legger til at: — Studentenes resultater har vært utrolig gode.

«Revolusjonen er på vei inn i en ny og ekspansiv fase hvor maskiner kommuniserer med hverandre uten menneskelig intervensjon, mens de lærer gjennom kunstig intelligens og tar regelbaserte beslutninger», skriver Charan i Fortune-artikkelen, og påpeker hvordan «tingenes internett» nå har potensial til å koble datamaskiner med sensordata fra alle slags enheter, det være seg mobiltelefoner, treningssensorer, biler, hytter, hus og husholdningsapparater.

Dette driver frem en arbeidsvirkelighet hvor en rekke avanserte, menneskelige jobber knyttet til salg, logistikk, detaljhandel og annet rett og slett blir overflødige eller i beste fall svært forandret.

I denne utviklingen har HR en viktig rolle. Claudia Olsson peker spesielt på behovet for fornying og livslang læring. Det er knapt nok noen form for menneskelig kunnskap og kompetanse i dag som ikke vil kreve stadig påfyll og endringsvilje.

— HR har tradisjonelt hatt en visjon om å endre verden på en positiv måte, sier hun.

— Det som er viktig er at HR ikke bare ser på grunnkapasitet blant ansatte og de som ansettes, men at det også ses på hva som kreves for at kompetansen skal kunne utvikles kontinuerlig over tid. Det er også viktig at HR har plass for nytenkning. Mange virksomheter har møtt utfordringer de aldri hadde forestilt seg fra selskap som Airbnb og Uber. Denne typen modeller kommer til å påvirke mange ulike bransjer, og det er stor risiko for at mange ikke forstår at det nå er viktigst å være en «disruptor», ikke en som blir «disrupted», avslutter Claudia Olsson.


Interne og eksterne artikler og nettsteder som er referert eller utfyller denne artikkelen:

(Eksterne lenker åpner i ny fane.)