Legen som vil redde oss fra digital forurensning

En gang i tiden var jobben enkel å forholde seg til. Du gikk på jobb, jobbet, og gikk hjem igjen. I dag er det annerledes.

— Det har aldri vært lettere å jobbe 24 timer i døgnet syv dager i uka enn i vår tid, sier den danske legen Imran Rashid. – I tidligere tider gikk vi hjem og lot det vi jobber med ligge igjen på jobben. I dag er vi på når som helst, hvor som helst.

Imran er lege med spesialisering i familiemedisin og er svært teknologisk oppegående. I tillegg til å være lege er han også gründer, foredragsholder, coach og forfatter.

Hans bok «SLUK – kunsten å overleve i en digital verden» er blitt en bestselger i Danmark. Nå kommer snart en internasjonal versjon.

Temaet er hva teknologien gjør med individer, sosiale relasjoner, virksomheter og samfunn.

– Som lege snakket jeg med mange ledere om helserelaterte spørsmål og oppdaget at når jeg spurte dem «når kobler du av?» var det mange som ikke kunne gi meg et presist svar. Det var de samme som slet med høyt stressnivå, søvnproblemer, overvekt, alkohol. Det å alltid være påkoblet er en stor helserisiko.

Han kaller det «digital forurensning», og maner til ansvarlighet, spesielt fra generasjonene som er født før 1990.

– Vi er den siste generasjon som har opplevd en verden uten skjermer, og vi har et enormt ansvar for å gjøre sunne valg for de kommende generasjoner, sier han.

I dette har Imran Rashid tatt et klart og tydelig ståsted – for mennesker, ikke selskaper.

– Jeg ønsker å bidra til en verden hvor mennesker bruker teknologi for å bli bedre mennesker, ikke bare en verden hvor teknologi bruker mennesker til å skape større virksomheter.

Paradokset er at de største globale virksomhetene i dag lever av vår oppmerksomhet, og bruker alle triksene i boka for å holde oss limt fast til skjermene våre.

— Den digitale transformasjonen har menneskelige mentale ressurser som sitt viktigste drivstoff. De digitale produktene er både verktøy for oss mennesker, men vi mennesker kan også brukes som verktøy for produktene og deres eiere, sier han, og viser til hvordan atferdsforskning er blitt (mis)brukt av teknologiselskapene for å skape avhengighet.

– Teknologiselskapene har invadert våre barns liv og omskaper hjernene deres til zombie-hjerner, med stress, depresjon og ensomhet som resultat, og de har gjort det på en kynisk og manipulerende måte, hvor de spiller på psykologiske mekanismer vi nærmest står sjanseløse ovenfor. Den frie viljen er en illusjon. Vi er 90 prosent vanemennesker og bare 10 prosent av tiden gjør vi bevisste handlinger. Derfor er vi også lette å manipulere, og det har teknologiselskapene forstått og lært å benytte seg av. Nå trenger vi trafikkregler for den nye, digitale virkeligheten.

Her forklarer han hva digital forurensing er, og hvordan det spiller en betydelig rolle i mental overbelastning – ikke minst også hva vi kan gjøre med det fra et HR-perspektiv.

— HR skal ikke fokusere på mennesker som ressurser, men ressurser i mennesker. Hvordan sikre at ikke de menneskelige ressursene utnyttes 24 timer i døgnet? Hvordan sikre at de får nok søvn, at deres basale biologiske behov ivaretas, at deres psykologiske behov møtes. Insentiver er ikke nok, sier han.

— Som lege, hvilken medisin vil du foreskrive mot digital forgiftning?

— Behandle digital forurensning som annen forurensning, det være seg støy, luft, lys. Hvis vi ikke regulerer de digitale stimuli folk utsettes for, er individet i seg selv ganske sjanseløst. Vi er vanemennesker og manipulerbare, sier han. – I dag er vi alle som hypnotisert av de digitale produktene.

Han utfordrer oss også som enkeltindivider.

– Den enkelte må også ta ansvar, kontrollere sin egen bruk av teknologi. Bruk teknologien som et verktøy, ikke som kaffe eller tobakk.

Imran Rashid er lege med spesialisering i familiemedisin. Han er tidligere leder for innovasjon hos Aleris private sykehus. Han har også grunnlagt Centre for Healthy Digitalization, en plattform som skal bidra til en sunnere digitalisering. I tillegg er han en bestselgende forfatter med boken «SLUK – kunsten å overleve i en digital verden».