HR undersøkelsen 2017: Gigsterne kommer - løsere tilknytingsformer vinner innpass

«Først kommer praksis. Så kommer ingenting. Så kommer fortsatt ingenting. Så kommer lover, reguleringer, avtaler og annet», sa professor Bente Løwendahl på BI. Det gjelder også løsere tilknytningsformer i arbeidslivet. Nordiske virksomheter har samme behov og ser samme muligheter som i andre land, men noen i større grad enn andre. Det viser funn fra HR Undersøkelsen 2017 som lanseres neste uke.

HRU 2017

I USA anslås det at hele 40% av dem som jobber for selskapene vil ha en løs tilknytningsform, og det bare tre år fra nå frem i tid. Hele fire av fem av de store selskapene ser for seg at de i betydelig grad vil satse på mer fleksible tilknytningsformer gjennom bruk av freelansere, konsulentfirmaer, midlertidig arbeidskraft, og tjenesteleverandører fremover. Årsaken er ikke minst knyttet til krav om økt endringstakt kombinert med nye teknologiske muligheter og demografiske skift. Kompetansen er rett og slett blitt mer tilgjengelig – både i omfang og gjennom at den er der raskt, når du trenger den.

Sven Hru2 2017

Fra presentasjonen i Bjørvika konferansesenter (Oslo).

Og Norden følger etter. Kanskje ikke like fort og like omfattende, men vi kommer. Fire av ti nordiske virksomheter oppfatter at trenden enten har truffet dem, ytterligere 2 av 10 forventer at den vil gjøre det innenfor en tidshorisont på 1-4 år. Samtidig er det viktig å presisere at virksomhetene i liten grad ser for seg at utviklingen vil skje på bekostning av antall fast ansatte. Vi ser også at strategiske allianser og outsourcing av tjenester er mer foretrukne måter å skaffe seg fleksibilitet på enn å ansette «gigstere»

Men hastigheten er forskjellig. Ikke bare fra sektor til sektor, men også fra land til land. Sverige, Finland og Danmark fremstår å være de landene som i størst grad er i ferd med å endre praksis, mens Norge og Island følger ikke langt etter. Vi antar at grunnen til at trenden i mindre grad har truffet Norge ligger i strammere lovgivning på dette området.

Som vanlig ved slike endringer er det også forskjeller mellom sektorer og hva slags kompetanse som typisk jobber i virksomhetene. Ikke uventet viser undersøkelsen at privat sektor innfører endringene markant raskere enn offentlig sektor gjør, med statseide virksomheter godt plassert i midten. Minst like interessant og mindre åpenbart er det antakelig å se på forskjeller i kunnskapsintensivitet opp mot spredning av praksis. Da ser vi nemlig at det først og fremst er kunnskapsintensive bransjer og virksomheter som leder an, med consulting, bank, media og olje/gass i front mens f.eks helse – hvor det har vært mye diskusjon om denne typen ansettelsesformer – i realiteten virker å bruke muligheten langt mindre enn mange andre.

Undersøkelsen gir sterke indikasjoner på at utviklingen ikke bare ligger foran lover, reguleringer og avtaler – det ligger også foran bedriftenes egne, nedskrevne strategier og planer. Det kan kategoriseres som «fremvoksende strategier», ting som bare skjer og som etter hvert finner sin plass i de mer formelle, styrende dokumentene. Antakelig hadde Bente Løwendahl enda mer rett enn da hun for allerede 15 år siden med stort klarsyn beskrev utviklingen og hastighetsforskjellene mellom praksis og formelle rammefaktorer enn det hun selv var klar over.

For videre lesing:

- Workers on tap
- How Remote Work Influences Economies

HR Undersøkelsen 2017 er for første gang et nordisk samarbeid, med HR Norge og våre svenske, finske og islandske søsterorganisasjoner på den ene side og EY på den andre. Undersøkelsen er presentert på medlemsmøter i de største byene denne uken. I uke 40 blir rapporten tilgjengelig for HR Norge sine medlemmer (medlemsfordel/innlogging). Der vil du få flere funn og mer detaljer - både om tilknytningsformer og andre områder som er dekket i undersøkelsen. Har du ikke medlemskap? Les mer om medlemskap her.