Falske nyheter, forvridd sannhet og faktasjekk
De siste årene har begrepene «fake news» og «falske nyheter» virkelig fått fotfeste, både internasjonalt og i Norge. Et halvt år etter at vi lanserte faktasjekktjenesten Faktisk.no i 2017, kåret Språkrådet «falske nyheter» til årets ord.
Hos oss i Faktisk.no er falske nyheter et lite populært begrep. For det første har det ingenting med nyheter å gjøre. For det andre er brukes det ofte feil, både om ting som er falske nyheter, og ting som ikke er det. Skal man slå fast at noen produserer fake news, må man være sikker på intensjonen deres. Prøver noen å lure deg med vilje, eller vet de bare ikke bedre?
Et nytt, og kanskje litt forvirrende eksempel, er historien om Sommarøy og Innovasjon Norges rolle i utformingen av den.
Det var NRK som først kunne melde at beboerne på idylliske Sommarøy utenfor Tromsø ikke lengre ville la seg styre av klokken. «Der satser de nå på å bli verdens første tidsfrie sone», skrev rikskringkasteren 6. juni. Norge kastet seg på. Det gjorde også verden. I løpet av de neste 14 dagene var nyheten om den tidsfrie øya omtalt i både inn- og utland.
Problemet var bare at ingen hadde fått med seg hvem som egentlig sto bak. Om det var initiativtaker Innovasjon Norges skyld, eller slett arbeid av mediene, er folk uenige om. Det var derimot ingen tvil om at det statseide innovasjonsselskapet mente de hadde fått valuta for pengene de hadde brukt, nærmere bestemt rundt en halv million kroner.
På én uke hadde «historien» blitt omtalt i 1650 digitale artikler. Den potensielle leserskaren var på 1,22 milliarder, skrev Innovasjon Norge i en pressemelding 21. juni. Ifølge et analyseselskap var den foreløpige verdien av medieomtalen estimert til 11,3 millioner dollar.
Så begynte det hele å rakne. ABC Nyheter fanget opp pressemeldingen, der det også sto at Visit Norway og NordNorsk Reiseliv ønsker å trekke folk til hele landsdelen i sommermånedene «med historien om Sommarøy som eksempel».
Det samme gjorde NRK, og noen dager senere kom saken: «Klokkeløse Sommarøy lurte ‘hele’ verden». De kunne avsløre at det var Innovasjon Norge som «hadde klekket ut ideen». Samtidig skrev de at den første pressemeldingen fra PR-Operatørene AS, som også var innblandet, ble sendt ut 5. juni. I den står Innovasjon Norge oppført som kontakt.
Til NRK og resten av Medie-Norge uttalte Innovasjon Norge at de måtte «slippe saken nå, slik at vi på en måte ikke lurer media, for å si det sånn». Problemet er bare at det allerede var gjort. De innrømmet at noen kanskje ville «føle seg litt lurt, men man kan ikke annonsere seg til oppmerksomhet lenger, man er nødt til å fortelle en god historie». Innovasjon Norge måtte til slutt beklage at de hadde bidratt til å skape en historie der rollen deres ikke var tydeliggjort.
Det endte med at internasjonale medier måtte rette i artiklene sine, og informere om at det hele var et PR-stunt. Norge kom dårlig ut av det. Forbes skrev: «Norges rykte som leder av kampen mot falske nyheter er revet i filler etter at et myndighetsorgan innrømmet å ha funnet på en historie og fabrikkert bilder som gikk verden rundt».
For et surr, tenker du kanskje. Jeg er helt enig. God kommunikasjon er det ikke, men er det falske nyheter? Har Innovasjon Norge bevisst gått inn for å lure noen? Hvem sitt ansvar er det at lesere og turister får vite hvem som er avsender, og hvem som egentlig prøver å få dem til å reise til Nord-Norge?
Én ting kan vi nok være enige om: Det høres slettes ikke bra ut.