Få maks ut av pensjonssparingen
Alle har skjønt at vi etter pensjonsreformen må ta større ansvar for egen pensjon. Men det kan virke lettere sagt enn gjort! IPS eller ASK, er spørsmålet mange stiller seg nå. – Det kommer helt an på, svarer Hallgeir Kvadsheim.
Siviløkonomen og adferdsøkonomen i Spiff, for mange kjent som programleder i Luksusfellen, kommer til Pensjonskonferansen 2019 for å snakke om pensjon fra arbeidstakerens ståsted. – Pensjon er stedet der arbeids- og privatsporet krysses, påpeker han.
Pensjonssystemet er blitt forenklet, men det er fremdeles komplisert for den enkelte å ha oversikt over egen pensjon. Ikke minst gjelder det å forstå hvilke sparegrep man bør ta for å kunne leve godt som pensjonist. Mange lurer nå på om de bør gå for IPS eller ASK.
For på tampen av 2017 fikk vi to nye spareformer, som med hver sin skattefordel er ment som en gulrot fra myndighetenes side for å få oss til å spare mer til pensjonisttilværelsen.
Mens bankene reklamerer ivrig for individuell pensjonssparing (IPS), virker ekspertene å være litt mer lunkne. Fordelene først: – Spareordningen innebærer at du oppretter en konto hvor innskuddet øremerkes pensjon. Langsiktig sparing er alltid bra, sier Kvadsheim.
Maks sparebeløp er 40 000 kroner i året, og du får fradrag i alminnelig inntekt for beløpet du sparer. Sparte du maksbeløpet i 2018, tilsvarer det 9200 kroner i skattelette. I tillegg er IPS-sparepengene skjermet for formueskatt.
Likevel er heller ikke Kvadsheim bare entusiastisk for IPS. – Jeg synes ikke at bankene er så flinke til å informere om ulempene, sier han og forklarer: – Den største er at du binder pengene til du blir pensjonist. Er du 30 år, må du være helt sikker på at du kan låse pengene i minst 32 år, sier han og minner om at livet kan by på situasjoner der man trenger tilgang til egne sparepenger.
Men for andre, som lett kan la seg friste til å bruke sparepenger på ting man egentlig ikke trenger, kan dette fungere godt som «tvangssparing».
Det som får mange til å vurdere IPS er skattefordelen som følger med.
– Det betyr at du får avkastning på penger som du ellers skulle ha betalt i skatt. Men når du begynner å bruke pengene må du betale skatt, understreker Kvadsheim, som mener vi kan se på skattefradraget vi får mens sparingen pågår som et rentefritt lån fra staten.
Den andre nye spareformen med skattefordel er aksjesparekonto (ASK), hvor du samler dine enkeltaksjer og aksjefond i én og samme konto. – Selger eller bytter du aksjer eller fond, slipper du å betale skatt på gevinsten. Det gjør du først etter at du har tatt ut verdier tilsvarende innskutt beløp. Det er ingen klare ulemper med en aksjesparekonto, mener Kvadsheim.
Denne typen konto er heller ikke øremerket pensjon og har ingen bindingstid. – Men man bør ha minst fem års perspektiv på denne type sparing, fondene vil gå litt opp og ned.
Sparer du allerede i aksjer eller aksjefond, er det lurt å flytte dem så snart som mulig. Fristen for å overføre disse til en ASK-konto uten å skatte for allerede opptjent gevinst er utvidet til utgangen av 2019.
Uansett hvilken måte du velger å spare til pensjon på, er det en god start å få en oversikt over hvordan du ligger an gjennom folketrygd og tjenestepensjon. – Det finner du enkelt ut av på minpensjon.no, råder Hallgeir Kvadsheim.