Nordmenn er verdens mest tillitsfulle folkeslag. Men vi stoler ikke på politikere. Nesten halvparten av de som gikk til valgurnene i Stortingsvalget stoler innerst inne ikke på de som fikk deres stemme. Et paradoks: politikerne som vant valget vil også vinne tilbake tilliten.
Vi stoler på hverandre i Norge, og med god grunn. Mister du lommeboken, er sjansen for å få den tilbake intakt større her de fleste andre steder. Tilliten lever også i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig.
Vi stoler på våre kolleger og ledere i arbeidslivet. Vi stoler på arbeidsgiverne våre, tillitsmannsapparatet og viktige institusjoner. Også mellom arbeidsgivere, tillitsmannsapparatet og arbeidstakere er tilliten sterk. Det er et skjebnefellesskap mellom virksomheter og ansatte som er dypt forankret i kulturen i arbeidslivet.
Dette er en unik kvalitet ved det norske samfunnet som vi for enhver pris må ta vare på. Det er en nasjonal konkurransefordel av dimensjoner, rett og slett fordi tilliten gjør det lett å få ting gjort. Tillit er, med Per Fugellis ord, «grunnstoffet» i samfunnet vårt, og uten det vil mye rase sammen.
Internasjonalt har Norge og våre naboland i Norden fått oppmerksomhet knyttet til «den nordiske modellen». Utlendinger er forbløffet over at man i et land hvor folk rutinemessig forlater viktige møter for å hente barn i barnehagen, og hvor foreldre er hjemme i månedsvis med sine nyfødte barn, likevel kan oppvise en produktivitet helt i verdenstoppen.
Men sånn er det. Sånn gjør vi det i Norge. Og den hemmelige ingrediensen er det lille rare ordet som er likt enten du leser det forlengs eller baklengs:
Tillit.
Kantar TNS og HR Norge tar to ganger i året pulsen på norsk arbeids- og samfunnsliv gjennom undersøkelsen ALx - Arbeidslivindeksen. I den siste undersøkelsen har vi spesielt spurt om tillit til ulike grupper. Undersøkelsen bekrefter at vi fremdeles syder over av den hemmelige ingrediensen.
Men den er ujevnt fordelt.
En av de gruppene vi har minst tillit til er de vi stemmer inn på Stortinget. Vi stoler på hverandre, våre kolleger og samfunnet, men ikke på samfunnets øverste representanter.
Det er et bekymringsfullt paradoks. Tillit er avgjørende i endring, og norsk arbeidsliv står foran endringer av historiske proporsjoner. Digitalisering, automatisering og robotisering vil snu opp ned på måten vi tjener og skaper vårt daglige brød. Stortingsvalget 2017 pekte ut det politiske lederskapet som skal lede oss mot en fremtid ingen egentlig vet hvordan ser ut.
Men uten full tillit til de som skal velges har årets valg antagelig vært preget av at folk stemmer på de man har minst mistillit til.
Paradoksalt nok endrer det seg når politikerne kommer i regjering og på Stortinget. Vi stoler på våre lovgivende og politiske myndigheter, men ikke de som frir til folket for en plass i disse organene.
Norsk arbeids- og samfunnsliv er sterkt påvirket av globale strømninger, og politikeres mulighet til å påvirke utviklingen snevres inn av rammevilkår som påføres oss utenfra. Men selv i en slik situasjon kan en sterk ryggrad gjøre en forskjell. Der har politikerne mye å lære fra en hvilken som helst gjennomsnittlig norsk leder ute i «det virkelige liv».
Vi tror på den norske modellen, og godt politisk lederskap vil bety mye for dens overlevelse. Dersom modellen skal overleve er det imidlertid viktig at vi sørger for at vi har tilstrekkelige doser av den hemmelige ingrediensen i alle samfunnslag.
Søk
Min side
