«Er du homo, eller?»
«Er du homo, eller?», smalt det fra en tenåring på en fotballkamp jeg var på denne uken. Frustrasjonen over å ha tapt nok en duell med en motstander som var fysisk og teknisk overlegen var til å ta og føle på. Om noen år skal han ut i arbeidslivet, med holdning og atferd han bærer med seg. Mye har blitt bedre i Norge, men det er langt igjen.
For han var bruken av ordet "homo" nedsettende. Hadde dommeren hørt hva som ble sagt, skulle spilleren hatt direkte rødt kort. Rett ut; karantene - totalt uakseptabelt. Men det har ikke alltid vært slik.
Idretten er en av mange arenaer hvor det å være homofil lenge har vært tabu. Fotball-VM fant sted i Russland, et land hvor homofile har det tøft. Det er ikke rart at det knapt nok finnes åpent homofile personer som konkurrerer. Kanskje er de knapt der, rett og slett fordi manglende toleranse har tvunget dem ut av miljøet i ung alder. Minst like sannsynlig er det at de holder legningen sin skjult rett og slett for å verne seg selv og dem som står dem nær.
«Jeg tror ikke vi har homofile i landet vårt». Jeg satt høflig avventende, men tenkte på implikasjonene av det som akkurat var sagt. Utsagnet kom på vårparten i en god, fortrolig og åpen samtale med en ung, velutdannet person i et land beryktet for manglende toleranse for det som er annerledes. «Joda, det har dere – men de er livredde for å vise seg», sa jeg. Den oppkjeftige norske tenåringen med dårlige holdninger er langt fra homofiles skjebner i slike land. Men nettopp slike hendelser minner oss om at holdninger sitter dypt og overføres fra generasjon til generasjon. Derfor er PRIDE viktig – ikke minst for arbeidslivet.
Dagens arbeidsliv er preget av en høy grad av individualisering. Det er mer diffuse skiller mellom jobb og fritid enn tidligere og arbeidstakere har forventinger om å kunne være seg selv på jobb. Hva gjør det med motivasjonen når synlige eller usynlige rammer blokkerer for dette? Alle virksomheter ønsker i siste instans å øke produktivitet og det er et problem når man har arbeidsmiljøer og kulturer som hemmer individuelle prestasjoner. Hvis arbeidstakere skal være engasjert og prestere optimalt, er det viktig at man kan bringe hele seg selv i spill på jobb. Det dreier seg om å kunne være åpen og bli tatt imot som den man er i et inkluderende og fordomsfritt miljø.
I tillegg til individuelle prestasjoner vet vi fra forskning at mangfold er viktig for prestasjoner på et kollektivt nivå. Det fostrer kreativitet, innovasjon og forhindrer gruppetenkning i avgjørelser. Å åpne opp for forskjellige typer mennesker på arbeidsplassen og la disse personlighetene slippe til er rett og slett gunstig for business.
Så må vi ikke glemme den etiske siden. Arbeidslivet skal være for alle. Og det er minst like viktig.
Om det gjelder tåpelige spørsmål som «Er du homo, eller?» ute i det offentlige rom eller vi oppdager synlige eller mer skjulte mekanismer for diskriminasjon i arbeidslivet, er det viktig at vi møter dette med en motreaksjon. Det er ikke den som er homo som har et problem. Det er alle de som fortsatt sliter med egne mindreverdighetskomplekser, utrygghet og fordommer som er og bør ha problemet. Ikke dem som er oppriktig glad i en av samme kjønn.
Artikkelen ble første gang publisert 27. juni 2018.