Egnet – eller bare skoleflink?

Mens arbeidslivet i større grad støtter seg på forskningsbasert kunnskap basert på egnethet, er det karakterer som teller for å få utdannelse – som i liten grad sier noe om egnethet. Hva betyr dette gapet for rekruttering av fagfolk?

Studenter

Rekrutteringsdagene 2019 dreide ett av temaene seg rundt gapet mellom akademiske resultater og faktisk egnethet i jobb. Rudi Myrvang, grunnlegger av cute-e Norge AS og leder for psykologforeningens fagutvalg for organisasjonspsykologi kommer med foredraget «Egnethet – eller bare skoleflink». Han skal snakke om betydningen av skolekarakterer vs. egnethet i arbeidslivet og trender for opptak til høyere utdanning.

- Hva er grunnen til at du mener at det er viktig å gjøre noe med opptakskriteriene til høyere utdanning?

- De som følger med i avisene har nok fått med seg at det er en aktuell problemstilling at foruroligende få menn kommer inn på profesjonsstudier som psykologi og medisin. Manneandelen er nå så lav på begge studier at det er besluttet å innføre tiltak. Psykologisk institutt ved UiO har besluttet å kvotere inn mannlige studenter ved å kreve lavere karaktersnitt. Medisinsk fakultet ved UiO går litt mer radikalt til verks, og innfører en egen kvote på 20 prosent av studentene som tas opp basert på resultater på uniTEST, en type evnetest.
Her må jeg si at jeg har mest sans for Medisinsk fakultet sin tilnærming, og håper at de på sikt vil legge mindre vekt på karakterer, mer på kriterier som sier mer om studentens egnethet for yrket vedkommende utdanner seg til. Der tror jeg uniTEST er et skritt i riktig retning.
Å senke karakterkravet for mannlige studenter, som Psykologisk Institutt gjør, opplever jeg som ikke å ta problemet fullt på alvor, og heller prøve å justere seg ut av en uønsket situasjon. Det er mye forskning som viser at karakterer er et lite hensiktsmessig mål for å forutse prestasjoner i yrkeslivet. I tillegg er det ting som tyder på at karakterbasert opptak favoriserer enkelte grupper på bekostning av andre, sier Myrvang.

- Hva er bakgrunnen for at du med din lange erfaring fra seleksjon til arbeidslivet nå fokuserer på det som skjer før og under utdanningen?

- Nå har jeg brukt drøyt 20 år på å lære opp HR og rekrutteringskonsulenter i hvordan de skal øke treffsikkerheten når de vurderer nyutdannede søkere til ulike stillinger. Mye av utfordringen har vært å få fokuset bort fra karakterer og utdanningsnivå, og over på egnethet for selve stillingen de vurderes for. Underveis har det slått meg at det ville ha vært en fordel om lærestedene tenkte mer som de som skal ansette studentene etter fullført utdannelse.
At lærestedene tenkte mer på hvordan de kan bidra til å utdanne fagfolk som faktisk klarer å anvende sin kunnskap og ferdigheter i yrkeslivet, ikke bare de som får gode karakterer i teoretiske fag. Teori er selvsagt viktig, men når det kommer til stykket, er det avgjørende spørsmålet om du klarer å bruke din kunnskap i reelle situasjoner i arbeidslivet. Problemstillingen gjelder kanskje særlig de såkalte profesjonsstudiene, som er definerte yrker med praktisk innhold. Eksempelvis finner jeg det forunderlig at det ved opptak til tannlegestudiet legges mer vekt på karakter i sidemål enn fingerferdighet...

- Er ikke karakterer det aller mest rettferdige, i og med at de er knyttet til arbeidsprestasjon? Hvorfor endre på dette?

- Mange tenker nok på karakterer som opptakskriterium som rettferdig - fordi de for en stor del skyldes egen innsats. At det er rett og rimelig at hun som har jobbet knallhardt på videregående, og som har blitt belønnet med toppkarakterer, glir rett inn på medisin- eller psykologstudiet. Og at han som tok det litt mer med ro blir stående utenfor. Jeg tenker at det mest rettferdige er at den som har best forutsetninger for å lykkes, ikke bare på studiet, men i arbeidslivet etterpå blir tatt opp. Noe som også er det beste for samfunnet.
Karakterene fra videregående sier i liten grad noe om hvem som egner seg for selve yrket utdannelsen skal lede til, det gjør heller ikke avgangskarakterene fra studiet. Det urettferdige med karakterer som opptakskriterium, er at elever med ressurser til å legge ned mye og hardt arbeid med skolearbeidet til en viss grad fortrenger mer egnede kandidater. Det er ikke noe som tyder på at menn egner seg mindre som psykologer og leger enn kvinner, ei heller at et karaktersnitt på over 6 reflekterer høy grad av empati, relasjonelle ferdigheter og andre nødvendige forutsetninger for å gi gode helsetjenester, avslutter Myrvang.