Den psyko-sosiale konsekvensen av digitalisering i arbeidslivet er at vi fritar mennesker fra tunge, standardiserte og repetitive arbeidsoppgaver – som maskiner gjør bedre enn oss – og frigjør ledere og arbeidere til å gjøre de tingene vi gjør mye bedre enn maskinene – nemlig å være kreative, innovative og sosiale.
Men hvorfor skapes nye arbeidsplasser?
Hvorfor skapes nye arbeidsplasser ved at noen effektiviseres bort? Kort fortalt, dette skjer fordi digital, automatisert produksjon frigjør kreativ menneskelig arbeidskraft til andre, og mer verdiskapende, økonomiske aktiviteter. Selv om vi bruker mer og mer maskiner og industrielle teknikker for å produsere maten og tingene våre, betyr ikke det at færre og færre har en jobb å gå til. Tvert imot! Men de nye jobbene oppstår i andre bransjer. Som for eksempel i tjenester, design, IT, engineering, forskning og utvikling, undervisning, medisin, helse og omsorg for å nevne noen.
Historien har mange eksempler
Mitt favoritteksempel kommer fra Yuval Noah Harari – forfatter av bestselgerne «Homo Sapiens» og «Homo Deus». Harari forteller historien om hvordan landbruket for noen hundre år siden sto for nesten 100 % av sysselsettingen. Systematisk effektivisering av matproduksjon gjennom bruk av ny teknologi, nye produksjonsmetoder og stordrift frigjorde masse kreativ arbeidskapasitet. Dette overskuddet på kreativ arbeidskapital var tilstrekkelig til å skape den industrielle revolusjon. Folk gikk fra å produsere mat til å produsere ting. I dag står matproduksjon for et par prosent av sysselsettingen i USA, mot over 60 % i 1840. Fortsatt produserer USA rikelig med mat til egen befolkning med et solid overskudd til eksport. Det samme argumenterer McKinsey&Company’s rapport er i ferd med å skje med industriell produksjon. I USA har andelen av sysselsetting i tradisjonell industri sunket siden midten av 70-tallet fra omtrent 25 % i 1975 til ca 10 % i dag. Samtidig har sysselsettingen i resten av økonomien økt. Vi trenger ikke så mange mennesker til å produsere maten og tingene våre lenger, men vi trenger dem til å produsere andre ting og tjenester som vi vil ha og trenger.