Tribunekaukere
I DN mandag gir Hans Torvatn fra SINTEF gode råd om at omstilling og forbedring starter innenfra. Samtidig gir han HR Norge merkelappen «tribunekaukere». Han refererer til DNs oppslag «Robotene kommer» fra noen uker tilbake, og sammenligner alle som i disse dager snakker om rask endring som følge av digitalisering og globalisering med et skrikende fotballpublikum på Lerkendal.
Metaforen er fin den, og lett å spille videre på. Men la oss først ta en annen:
Hvis Torvatn har førerkort tok han det antagelig for noen tiår siden. Han gjorde antagelig i starten samme feil som mange andre: Å fokusere kun på det rett foran panseret, heller enn å løfte blikket og ta inn hele trafikkbildet. Å kjøre rundt i vante gater er ikke den beste måten å forberede seg på det som kommer. Ei heller å styre etter bakspeilet. Det vi nå ser konturene av i arbeidsmarkedet som følge av den teknologiske utviklingen er globalt, kaotisk, eksponentielt og i stor grad uregulert. Samtidig er det spennende, utfordrende og fullt av muligheter for den som ser helheten.
Ja, store endringer er blitt spådd før, og ja, de har sjelden kommet så raskt som «tribunekaukerne» mente. Men å bruke bakspeilet som veiviser til fremtiden er ikke nødvendigvis en god strategi likevel, aller minst i disse tider.
Når tribunekaukerne skriker til dagens Rosenborg, skriker de til en klubb som en gang så hele bildet, og oppdaget at det var en plass til dem der. Noe av det som bidro til suksessen som fulgte var høye mål, tydelige prinsipper, ureddhet, tro på egne ferdigheter, samhandling, godfot-teori og beinhard intern jobbing. Å slå Real Madrid hadde ingen gjort før. Så det fikk man sikkert til.
Vi heiet på RBK. Ikke minst fordi vi visste at de så gjerne ville, at de trodde på prosjektet og at de ikke var fornøyde med «bare» å være gode her hjemme. RBK har nettopp feiret The Double. De vinner fortsatt her i Norge men ble brått borte fra den internasjonale scenen.
Kanskje var de litt mette av suksess og uten evne til virkelig å ta inn over seg den raske utviklingen som skjedde blant de andre lagene de konkurrerte med i Champions League?
Jeg heier for at Rosenborg skal komme tilbake, og for at de ikke skal havne på historiens skraphaug blant lag som vi husker først og fremst fordi de en gang var virkelig gode.
På samme måte er jeg opptatt av at vår norske velferdsmodell ikke skal ruste bort i den kroken av verden hvor man plasserer de som syns de hadde det godt nok, og derfor ikke brydde seg om å ta inn hele trafikkbildet.
Det kommer jeg til å kauke om helt til vi scorer de målene vi skal ha.
Og litt til.