Søk
Min side
Ny undersøkelse fra HR Norge: Praktiske, gode løsninger danker ut regler for hjemmekontor
Virksomhetene har tatt fatt i utfordringen. På spørsmål om de har klare retningslinjer for arbeid på hjemmekontor, svarer tre av fire at det er på plass. Halvparten sier at retningslinjene er fastsatt av virksomheten, 24% sier at de i tillegg har drøftet disse med tillitsvalgte. Bare 4% har gjort avtale med de ansatte, som er utgangspunkt for forskriften som regulerer området.
Reglene som gjelder fast arbeid på hjemmekontor stammer tilbake fra 2002, og bærer preg av at hjemmekontor var unntak og ikke regelen den gang de ble skrevet.
85% sier at medarbeidernes produktivitet enten er lik eller høyere enn det var før krisen oppsto. Til sammen tyder dette på at medarbeidere og virksomhetene i stor grad er omforente og får hjemmekontorløsninger til å fungere godt – selv uten å ha benyttet seg av forskriften i særlig stor grad.
Det som var en akutt fase er nå på vei til noe som er på vei til å bli en normaltilstand. Vi som arbeidstakere verdsetter fleksibiliteten, muligheten for ikke å bruke tid til pendling og det å kunne kombinere jobb og familieliv på en enda bedre måte. Vi har fått på plass faste digitale møteplasser, ofte hvor noen er på jobb og noen sitter andre steder. Få vil tilbake til der man kom fra, verken ansatte eller virksomheter. Det betyr at det å jobbe hjemme, fra hytta eller fra andre steder kommer til å bli langt mer vanlig i årene som kommer og at stadig flere i praksis får mulighet til å jobbe på tidspunkt som passer dem. Noen ganger vil vi samles. Ikke minst for å bygge lagånd innenfor avdelinger eller prosjekter, for å diskutere krevende problemstillinger. Sist men ikke minst trives de fleste av oss med sosial kontakt ut over det man får av å se kollegaen sin på en skjerm. Det betyr at jobb i større grad kommer til å bli en tilstand enn noe som knyttes til tid og sted. I sum kan dette bety dramatiske endringer for arbeidslivet, hvor fleksibilitet blir et vesentlig element.
Noen tar til orde for at vi må regulere og stramme inn før praksis får utvikle seg. Til tross for at det åpenbart er upraktisk å måtte lage individuelle avtaler slik forskriften pålegger, er det andre som ser seg tjent med å beholde den slik den er. I årene som har gått siden forskriften ble laget, har det først og fremst blitt arbeidstakere som etterspør den fleksibiliteten som hjemmekontor innebærer. Dette bidrar nok til at arbeidsgivere som ønsker å følge lovens bokstav i stor grad vil tilby standardiserte avtaler som arbeidstakere kan velge eller ikke velge å akseptere. Dersom man ikke aksepterer, vil man i større grad være henvist til å jobbe fra virksomhetens kontorer.
HR Norge mener:
Når vi i HR Norge ser på hjemmekontorforskriften, slik den er i dag, ser vi en forskrift som tiden har løpt ifra og som få forholder seg til. Kartet passer rett og slett ikke lenger med terrenget. Men samtidig ivaretas intensjonen bak forskriften på en god måte. Praksis utvikler seg på en måte som alle parter virker å være nokså fornøyde med. Samtidig er praksis i kontinuerlig endring, basert på erfaringer, ønsker og behov fra såvel arbeidstakere som virksomhet. Det som nå blir viktig, er å holde øye med utviklingen, la praksis få utvikle seg videre for så å lage en helt ny forskrift basert på det nye terrenget som vokser fram. I påvente av at dette skjer, bør nåværende forskrift fjernes.
En av erfaringene vi har høstet fra tiden med Korona, er at få løsninger passer for alle. Både medarbeidere og virksomheter har forskjellige behov. Da må det også skapes rom for forskjellige løsninger. Når man etter hvert lager en ny forskrift, er det viktig å gi handlefrihet. Samtidig må man bygger på god norsk samarbeidtradisjon. Det betyr ikke minst å flytte dialogen tettest mulig på dem som har skoene på. Det bør stilles krav til drøfting på virksomhetsnivå. Samtidig bør det gis rom og betydelig frihet for tilpasning på avdelings/tilsvarende nivå - og ikke minst i direkte dialog mellom leder og den enkelte. Vårt klare inntrykk, som bekreftes både av samtaler med HR ledere i norske virksomheter og i denne nye undersøkelsen, er at denne dialogen allerede er svært god. Vi vet også at virksomhetene har stor oppmerksomhet rundt blant annet psykisk helse. I tillegg følger man opp det fysiske. Mange lar ansatte ta med seg kontormøbler hjem og stadig flere utnytter den muligheten skattemyndighetene har gitt til å kunne støtte innkjøp av alt fra kontorstol til PC-skjermer - og det uten at arbeidstakere blir skattet for dette (se lenke under). Vi mener derfor at nåværende forskrift bør avvikles, men at man utsetter etablering av ny forskrift til vi har sett hvordan praksis utvikler seg. La oss se situasjonen an og fokusere på å lære. Vi ser at virksomhetene og de ansatte hele tiden finner nye, gode løsninger. I en slik situasjon bør vi ha is i magen. For Arbeidsmiljøloven gjelder uansett.