Hjemmekontor gir milliardgevinst

Korona har gitt oss flere ledige timer i døgnet. Og tid er penger. Nærmere bestemt 47 milliarder kroner, og det bare hvis vi regner verdien av tiden vi ellers brukte på reise til og fra jobb alene. Dette kommer først og fremst egen helse, våre nærmeste familie og arbeidsgiver til gode. I tillegg kommer miljøgevinst for samfunnet og sparte reisekostnader for den enkelte. Det viser ny undersøkelse fra Kantar og HR Norge.

Dame hjemmekontor PC

Det vi har gjort, er å spørre norske arbeidstakere hvor mye de jobber fra hjemmekontor og hvor mye de sparer i reisetid. Deretter har vi ganget opp med antall sysselsatte og gjennomsnittlig lønnsnivå, og regnet om til tall pr. år hvis de opprettholder samme hjemmekontoraktivitetsnivå som på måletidspunktet i september 2020. Selvsagt inneholder beregningen mulige feilkilder. Men det illustrerer likevel hvilke enorme verdier vi til vanlig bruker til å sitte i kø til og fra jobb, sier avdelingsdirektør Harald Djupvik i Kantar. Nesten 50 milliarder er et ufattelig høyt beløp for de fleste av oss. Det er for eksempel på nivå med hva regjeringen satte av i første krisepakke i april og mer enn staten bruker til høyere utdanning i løpet av et år, sier Djupvik.

Det som er interessant, er jo hva vi bruker denne enorme tidsgevinsten til. Kanskje litt overraskende for mange, sover vi bort 7,5 milliarder av tidsdividenden. Men det behøver slett ikke være så dum prioritering, sier daglig leder i HR Norge Even Bolstad. Vi vet at nordmenn år for år har møtt tidsklemma med å kutte i søvn. Dersom hjemmekontor hjelper oss til å prioritere søvn høyere, gir det kvalitet til livet for den enkelte, helsegevinst til samfunnet og forhåpentligvis enda høyere produktivitet i de timene som avsettes til jobb.

Når vi ikke sover, bruker vi først og fremst tiden på private sysler som vask, matlaging, tid med barn og egne fritidssysler. Totalt utgjør det timer til verdi av om lag 18 milliarder kroner. Men også jobben får sitt. Denne ekstrajobbingen alene utgjør i underkant av 20% av timene til fordeling og har dermed en verdi av 7,5 milliarder kroner, viser undersøkelsen. Noen bruker også tiden på faglig egenutvikling. Omregnet har dette en verdi av 3,4 milliarder kroner. Vi vet ikke hvor mye av dette som er betalt arbeidstid, men det er helt sikkert mye som direkte kommer arbeidsgiver til gode. Samtidig er det liten tvil om at denne delen av dugnadsinnsatsen har reddet mange jobber og dermed også vært av avgjørende verdi for den enkelte og samfunnet totalt sett, sier Djupvik.

Når vi borrer i tallene, ser vi at gevinsten er ganske skjevt fordelt, ser Bolstad. Det som er slående men slett ikke overraskende, er at det først og fremst er de gruppene som mange kanskje vil oppfatte har kommet godt ut av koronaen som også henter gevinsten av å bruke mindre tid på pendling, sier Bolstad. Typiske konsulenter og folk som jobber innenfor IKT, er blant dem som stikker av med den største gevinsten, fulgt av industri, offentlig forvaltning og kommunikasjonsfolk. Finans er også en bransje som har fått mye mer ekstra tid som følge av hjemmekontor. På den andre siden og som i liten grad nyter godt av mindre reisetid, samles dem som på forskjellige måter har stått i front eller på andre måter «fått trøkken» under korona – slik som hotell og restaurant, varehandel, undervisning og helse. Det er også slik at de som jobber i og rundt de store byene og som har høy utdanning har fått mer tid til fordeling enn andre, sier han, mens kjønnsforskjellene er ganske minimale. I sum ser det likevel ut som om det blir litt som i skriften. «Den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.» Oversatt til praktisk arbeidslivsspråk betyr det at også denne delen av Korona-regnskapet forsterker de sosiale forskjellene vi allerede har sett på andre områder, sier Bolstad.

Om undersøkelsen:
ALX er en arbeidslivsundersøkelse designet, tolket og formidlet i samarbeid mellom Kantar og HR Norge. Dataene er hentet inn gjennom Gallup panelet og baserer seg på et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning mellom 20-67 år. Datainnsamlingen skjedde siste del av september 2020. I overkant av 1000 personer deltok i undersøkelsen.

Undersøkelsen offentliggjøres i sin helhet 23. oktober
Dersom dere ønsker innsikt i grunnlagsmateriale knyttet til tillit før dette, så ta kontakt med even.bolstad@hrnorge.no

For kommentarer og intervjuer, kontakt:

Even Bolstad, daglig leder i HR Norge
Telefon: 90666720 E-post: even.bolstad@hrnorge.no

Harald Sørgaard-Djupvik, organisasjonspsykolog i Kantar
Telefon: 91191382 E-post: harald.djupvik@kantar.com

Harald Djupvik, Kantar (til venstre) og Even Bolstad, HR Norge
Harald Djupvik, Kantar (til venstre) og Even Bolstad, HR Norge















Graf bruk av spart reisetid













Bruk av spart reisetid





Spart reisetid
Spart tid