14 prosent forbedring når arbeidstakere går i «skyen»
HOVEDFUNN
- Arbeidstakere i skyen gjør en bedre jobb. Arbeidstakere som samarbeider via skybaserte tjenester som Facebook og Office 365 kan se en 14 % forbedring.
- Store forskjeller mellom bransjer og regioner. Telekom og IT ligger foran. Tromsværinger samarbeider mest i skyen.
- Arbeidsgivers ønske om kontroll kan gi manglende kontroll. Blant de viktigste grunnene til at arbeidsgivere ikke tar i bruk slike tjenester er frykt for å miste kontrollen. Det kan slå tilbake ved at at arbeidstakere selv tar initiativ.
- Facebook Workplace vinner terreng: Facebook Workplace, introdusert i det norske markedet i fjor, som et av 5 testmarkeder, har på kort tid tatt store markedsandeler, og ligger nesten likt med Google.

46 % av arbeidstakerne opplever at skybaserte samhandlingsverktøy som Office 365 og Facebook Workplace bidrar til at de gjør en bedre jobb. Kantar TNS har basert på opplevd nytte og bruksfrekvens regnet ut at dette utgjør en forbedring på i snitt 14 %. Det er store bransjeforskjeller.

46 % av arbeidstakerne mener at bruk av skybaserte samhandlingsverktøy bidrar til at de gjør en bedre jobb.
STORE FORSKJELLER
De bransjene som er de mest intense brukerne av slike tjenester banker /finans/forsikring, media, reklame, PR, telekom og IT. Her bruker mer enn 60 prosent av arbeidstakerne skybaserte samhandlingstjenester.
I offentlig virksomhet, inkludert statlig og kommunal forvaltning og offentlige tjenesteytende virksomheter, er gjennomslaget lavest. Der er det like mange (61 prosent) som sier at de ikke bruker slike tjenester, mens bare 26 prosent svarer positivt.
Det er også store regionale forskjeller. Der det er relativt sett flest brukere av skytjenester er i Troms fylke.
– Dette peker mot at det er i ferd med å forme seg A og B-lag i det norske arbeidslivet, både mellom ulike bransjer og mellom ulike regioner, sier Even Bolstad. – Det er mye snakk om digitale klasseskiller, men da tenker vi vanligvis på individuelle sprik i digital kompetanse. Undersøkelsen viser at vi også bør være oppmerksom på faren for at det danner seg A- og B-lag regionalt og bransjemessig, sier han.
ARBEIDSGIVERS ØNSKE OM KONTROLL KAN GI MANGLENDE KONTROLL

Arbeidsgivere som ikke tilrettelegger for samhandling i skyen fordi de opplever det som usikkert kan oppleve at ønsket om kontroll fører til at de ansatte likevel utveksler arbeidsrelatert informasjon, men da i en form som er utenfor arbeidsgivers kontroll.
– Arbeidstakere i de bransjene som i minst grad bruker samhandlingsverktøy tilrettelagt av arbeidsgiver vil nok i noen grad selv utforske mulighetene som ligger i slike verktøy. Stor, ukontrollert deling i åpne sosiale nettverk som Facebook i for eksempel pleie, omsorg og barnevernstjenester er i seg selv mer bekymringsfullt enn de innvendinger man måtte ha mot leverandørenes avtalevilkår, legger han til.
HR Norge tror disse teknologiene, sammen med digitalisering for øvrig, gjør norsk næringsliv og forvaltning mer effektive og produktive.
– For virksomheter som vil henge med i utviklingen er det viktig å bevege seg raskt fremover samtidig som man må gjøre det med forsiktighet, sier han.
— De store internasjonale aktørene som Microsoft, Google og Facebook skal og må operere innenfor norsk og europeisk lovgivning, men det finnes et utall andre leverandører av slike verktøy, og deres innsikt i og etterlevelse av norsk lov er nok i mange tilfelle svært begrenset. Arbeidsgivere som ikke tilrettelegger for gode samhandlingsverktøy vil da raskt finne seg selv i en situasjon hvor de har minimal kontroll med hvordan de ansatte samarbeider i skyen.
HR Norge mener at problemstillingen stiller økte krav til krysskompetanse. – Dette er en tematikk hvor verken jus, teknologi, HR eller risiko skal styre utviklingen alene. Å koble denne kompetansen, ekstrahere, tilføre et helhetlig strategisk perspektiv og gjøre nødvendige veivalg er et ansvar for toppledelsen i virksomhetene, sier Bolstad.
Nettopp manglende kompetanse og risikoaversjon er to av de viktigste grunnene som oppgis for hvorfor arbeidsgivere ikke har tilrettelagt for skybaserte tjenester under kontroll av arbeidsgiveren.

Frykt for å miste kontrollen og manglende kompetanse oppleves av arbeidstakerne som to av de viktigste årsakene til at virksomheter ikke tar i bruk skybaserte samhandlingsverktøy.
Bolstad minner om at EUs nye datasikkerhetsdirektiv, som stiller svært strenge krav til leverandører av slike tjenester til europeiske kunder, blir en del av norsk lov fra 2018.
– Da strammes skruen til. Praksis utvikles uansett og delvis uavhengig av hva virksomhetene bestemmer. For stramme rammer stimulerer anarki og gjør at virksomheter blir stående igjen på perrongen der hvor andre skaper seg konkurransemessige fordeler. Å ikke bevege seg vil kunne skape en opplevelse av lav risiko og trygghet som det slett ikke er grunnlag for.
– Den eneste måten å regulere disse kreftene på, ligger utenfor Norges grenser. Derfor er EU og det som selskapene ser på som sine viktigste markeder sin rolle særlig viktig. Det er der man har makt og sanksjonsmidler til å sikre samfunnets overordnede interesser.

Microsoft har en rekke samhandlingsteknologier i skyen, inkludert Skype, Sharepoint og Office 365. Selskapet er den dominerende leverandøren av skybaserte tjenester i det norske arbeidslivet. Facebook Workplace kommer imidlertid raskt etter, og ligger nå rett bak Google.