ALx III: Halvparten er villig til å gå ned i lønn

Mer enn halvparten av norske arbeidstakere er villig til å gå ned i lønn dersom det blir en aktuell problemstilling.
A Lx III 2016 01 villighet til lonnsnedgang

Følgende spørsmål ble stilt: Manglende produktivitet vil over tid kunne være en fare for eksistensen til gitte virksomheter. Hvor mye vil du være villig til å gå ned i lønn for å beholde jobben din, hvis det skulle bli en aktuell problemstilling det neste året?

Arbeidslivindeksen ALx fra TNS Gallup og HR Norge har, med utgangspunkt i at tidene i det norske arbeidslivet er mer usikre, spurt om ansatte er villig til å gå ned i lønn dersom det blir en aktuell problemstilling.

Mer enn halvparten – 52 % — svarer at de er villige til det, og flest i privat sektor. Der svarer hele 58 prosent at de er villige til å gå ned 5 % eller mer i lønn, mens det samme tallet for offentlig sektor er 44 %.

— Villigheten til å gå ned i lønn henger sammen med engasjement og gjennomføringsevne, fastslår Harald Djupvik, avdelingsdirektør i TNS Gallup.

Han deler inn arbeidstakerne i fire grupper: De pasifiserte, de pliktoppfyllende, de euforiske og de begeistrede. Den siste gruppen defineres som de som mener virksomheten preges av både høyt engasjement og høy gjennomføringsevne.

— Denne gruppen er betydelig mer villige til å ofre litt av lønna for å sikre virksomheten enn andre grupper, sier Harald Djupvik. — Det er egentlig ikke så overraskende, men likevel en viktig påminnelse for arbeidsgivere og HR. Selv om tidene er tøffe er det viktig å ta vare på engasjement og vise at virkelig endring er mulig, legger han til.

— Undersøkelsen illustrerer at norske arbeidstakere har tatt inn over seg at «fra særstilling til omstilling» er noe mer enn en frase, kommenterer daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

— Ikke bare har man tatt inn over seg at valutakursen gjør at ferien blir dyrere og at reallønnen uansett er på vei ned – man er også villig til å kutte ytterligere. Dette er gode nyheter for arbeidstakerorganisasjonene før lønnsoppgjøret. Dette gir ryggdekning for å sette på bremsene som og sikre en mest mulig «myk landing» for norsk økonomi, sier han.

— Norsk arbeidsliv preges av høy tillit og sterk opplevelse av likeverd, legger Bolstad til.

— Funnene sier noe positivt om norsk arbeidslivskultur; villighet til å delta i en dugnad og gjøre et offer for å redde både egen og andres arbeidsplasser. Vi stoler på at dersom jeg selv er villig til å gjøre et offer, vil andre også gjøre det samme – effekten multipliseres og kan faktisk gjøre en forskjell.

Undersøkelsen viser at offentlig sektor i mindre grad enn privat er villig til å kutte i lønn, noe Bolstad mener er en naturlig konsekvens av at arbeidsplassene oppleves som tryggere enn i privat sektor.

— Forventningene i offentlig sektor beveger seg i lengre og svakere sykluser. Der hvor privat sektor går raskt og høyt og opp og ned, er svingningene mindre dramatiske i en sektor som ikke i samme grad er i takt med markedet. I tillegg er det nok en opplevelse i offentlig sektor at man har en lavere lønn og dermed kanskje har mindre å gi, påpeker han.

Han er imidlertid ikke sikker på at trygghetsfølelsen alltid er berettiget.

— Trygge arbeidsplasser og opplevelse av lavere lønn er nok en virkelighetsoppfatning som bygger på en sannhet med modifikasjoner, men så lenge oppfatningene er som de er, må vi forholde oss til at det er dette som styrer atferd.


Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2015/januar 2016. Utvalget bestod av 1056 personer i arbeid.

Flere artikler