Pensjonsopptjening i incentivordninger
Pensjonslovene gir anledning til å unnta variable og/eller midlertidige lønnsytelser fra pensjonsgrunnlaget. De fleste tjenestepensjonsordninger benytter seg av dette unntaket. Samtidig har det gjennom rettspraksis og forvaltningspraksis satt snevrere rammer for hva som kan unntas enn det som lovteksten kan gi inntrykk av. På Pensjonskonferansen 2016 kommer Pål Kvernaas, advokat og partner ved advokatfirmaet Haavind, han tar sikte på klargjøre grensen mellom hva som skal medregnes og hva som skal holdes utenfor ved fastsettelse av pensjonsgrunnlag. Elementer ved typiske incentivordninger som prestasjonsbonus, provisjon, opsjonsordninger, stay-on-bonus og sign-on-fee. HR Norge har tatt en prat med Kvernaas i forkant for å høre litt mer om temaet.
- Pensjonslovene gir mulighet til å unnta variable og midlertidige lønnsytelser fra pensjonsgrunnlaget, hva skal med og hva kan holdes utenfor?
- Det er vanlig å unnta variable og midlertidige lønnsytelser fra pensjonsgrunnlaget. Dette innebærer at bonus, provisjon, forskjellige type tillegg og andre ytelser ofte ikke blir pensjonsgivende. Formålet med unntaket et å skape forutsigbarhet for arbeidsgivers pensjonskostnader. Samtidig blir resultatet lavere pensjonsopptjening for arbeidstaker enn det den totale lønnen tilsier, sier Kvernaas.
- Rettspraksis og forvaltningspraksis har snevret inn disse rammene, hva er de viktigste innsnevringene?
- Unntaket kan ikke tolkes så bokstavelig at alle ytelser som er «midlertidige» eller «variable» kan unntas. Praksis viser at vurderingen er mer kompleks enn som så. Det viktigste er å vurdere ordningens karakter, og ikke om selve størrelsen på ytelsen varierer. Det må også vurderes om ytelsen utgjør en så stor del av den totale lønnen at den av den grunn må tas med i pensjonsgrunnlaget, forklarer Kvernaas.
- Hvilke er de mest vanlige problemstillingene som oppstår i pensjonsrett?
- Det vanligste er nok tolkning av individuelle pensjonsavtaler, spørsmål om arbeidsgivers adgang til å endre pensjonsordningen, overtakelse av pensjonsrettigheter og forpliktelser ved virksomhetsoverdragelse og fastsettelse av riktig pensjonsgrunnlag, sier Kvernaas.
- Hvorfor havner disse i retten?
- De fleste sakene løses heldigvis før de kommer til retten. Unntakene handler ofte om store verdier for partene og uklare avtaler/regelverk. Det er også enkelte saker som føres fordi de er egnet til å skape klarhet på områder hvor selve lovverket har vært uklart. Pensjon er i det hele tatt både komplekst og av stor verdi både for arbeidsgiver og arbeidstakerne, så potensiale for tvister er stort, sier Kvernaas.
Kort fortalt – hvilke er de mest sentrale avgjørelsene det siste året?
- En dom om fastsettelse av pensjonsgrunnlag i offshorenæringen som er interessant. Spørsmålet var om nattillegg skulle inngå i pensjonsgrunnlaget. Saken har nå sluppet inn for Høyesterett og vil forhåpentligvis skape en avklaring på et litt uklart rettsområde. Videre en dom om virksomhetsoverdragelse, som innebar at mottaker fikk en stor og overraskende ekstraregning knyttet til opparbeidede rettigheter. Det er vel litt over 10 dommer totalt som illustrerer forskjellige problemstillinger som kan oppstå, avslutter Kvernaas.
Foredraget til Pål Kvernaas tar sikte på en gjennomgang av de mest sentrale avgjørelsene siden forrige pensjonskonferanse, med fokus på hva man kan lære av dommene.
Søk
Min side
