Alexandra Plahte kommer til Pensjonskonferansen 2024 og presenterer en nøye vurdering av dagens pensjonsordninger, deres bærekraft og fordelingsprofil i lys av det nye pensjonsforliket inngått i 2024. I foredraget «Dypdykk i dagens pensjonslandskap» utforsker hun hvordan disse ordningene påvirker både ansatte og arbeidsgivere, og undersøker mulige tilpasninger for å forbedre deres verdi.
Forslag til nye regler som følger av evaluering av pensjonsreformen
Utvalget som evaluerte pensjonsreformen la i juni 2022 frem sin rapport der de blant foreslo tre viktige endringer; økt aldersgrenser, bedret regulering av minsteytelsene og en bedre alderspensjon for de uføre.
Regjeringen fulgte opp rapporten ved å legge frem en stortingsmelding som i hovedsak bygger på forslagene fra utvalget. Stortingsmeldingen ble godkjent i statsråd 15. desember 2023.
Økte aldersgrenser
Regjeringen foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet økes med to tredjedeler av veksten i forventet gjenstående levealder. I praksis innebærer forslaget at årskullene født i 1964 eller senere - uansett størrelsen på årlig pensjon – ikke vil kunne starte uttak av alderspensjonen fra NAV allerede fra fylte 62 år. Målsettingen er å bygge oppunder arbeidslinjen slik at folk står lengre i stilling.
Innføring av normert pensjoneringsalder
Med dagens regler har alle rett til å ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Også denne grensen økes og begrepet normert pensjoneringsalder innføres. I praksis betyr det at det ikke lenger vil være en gitt alder der alle kan ta ut som alderspensjon, ettersom aldersgrensen på 67 år økes i takt med levealdersjusteringen. Både den nedre aldersgrensen for å kunne ta ut pensjon fra 62 år og den øvre grensen for opptjening av pensjon og fleksibelt uttak på 75 år, økes i takt med den normerte pensjoneringsalderen.
I henhold til forslaget skal grensen øke med 2/3 av økningen i forventet levealder. Forslaget innebærer at aldersgrensene økes med rundt ett år per tiår. De som er født i 1974 vil dermed tidligst kunne ta ut alderspensjonen fra NAV fra fylte 63 år. De som er født i 1984 forventes å måtte vente til de er 64 år.
For de som er født i 1963 eller tidligere vil det ikke være noen forskjell fra dagens regler om ubetinget rett til å kunne ta ut alderspensjon fra 67 år. Endringene gjelder med andre ord kun de som er født i 1964 og senere.
Forslaget kan høres mer dramatisk ut enn det faktisk er, ettersom effekten av levealdersjusteringen i seg selv medfører at yngre generasjoner trolig kan se langt etter å starte uttak allerede fra 62 år.
Økte aldersgrenser også for korttidsytelser og uføretrygd fra NAV
Som en konsekvens av forslaget om økning av den normerte pensjonsalderen, foreslås det at man også øker aldersgrensene for folketrygdens korttidsytelser og uføretrygd tilsvarende. I praksis innebærer dette at man vil kunne være berettiget til dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd lenger enn til 67 år. I dag er det nemlig kun sykepenger man kan motta etter fylte 67 år, og da med en tidsbegrenset sykepengerett i perioden 67- 70 år.
Andre allerede vedtatte regelendringer
I tillegg til overnevnte forslag til nye regler er det allerede vedtatt en rekke endringer med virkning fra 01.01.2024.
På Pensjonskonferansen 2024 får du høre mer om:
- Innvirkningen av det nye pensjonsforliket fra 2024 på arbeidslivet
- Hvordan øke verdien av pensjons- og forsikringsordningene for ansatte
- Hvordan bistå ansatte til å ta gode valg
- Hvordan best balansere arbeidsgiver-rådgiverrollen
Søk
Min side
