Jørgen Skavlan: «Helse er en opplevelse, ikke en tilstand»
Ulemper ved ydmykhet kan være at lederen bruker mye emosjonell energi på å bevise seg selv for andre. Det kan også, om altfor fremtredende, hindre lederen i å ta på seg nye og større utfordringer.
Ukomfortabel med verdier
Heller ikke verdier eller verdiarbeid er Jørgen komfortabel med å snakke mye om.
— Verdier, det er noe som hører til på kurs det.
Men, misforstå mannen rett; han er ingen prinsippløs mann – til det er grunnmuren for sterk – men han nærer mer enn en smule skepsis til verdier som begrep, siden han mener dette ofte blir bare ord.
Han drar et personlig eksempel:
— Begrepet «verdier» minner meg om kompiser som jobber i reklamebransjen og skryter av hvordan de kan trekke frem ulike verdier og «slogans» ut av hatten når som helst, og at de kan få hvilken som helst verdi og visjon til å passe et hvilket som helst foretak. Store ord som tillit og effektivitet går igjen, men det er jo bare ord. For meg handler det mer om en hverdag som reguleres av lover og regler, som kravet om etterrettelighet, taushetsplikten og en vitenskapelig orientering.
Det er legeetikken som er Jørgens grunnmur, og så finnes det et visst rom for individuelle valg og preferanser rundt denne.
På konferansen den 2.desember skal Jørgen blant annet utdype forskjellige fasetter ved begrepet «helse».
— Jeg vil rett og slett gå i dybden på hva «helse» er, og jeg hevder at helse er en opplevelse - ikke en tilstand. Dermed bestemmes helsen mye av hvordan vi forholder oss til den, og hvordan vi velger å kommunisere om den. Du kan være så syk du vil, men du kan ha helsa i behold.
Jørgen er også veldig opptatt av det paradoksale ved at Norge, i følge tall fra OECD, har en urovekkende høy grad av sykemeldinger, med 6,6 % mot Sveriges 3,3 %.
Et lignende paradoks er at vi, med vår velferd og historikk, i følge OECDs målinger, har verdens høyeste antall uføre mellom 18 og 64 år. Mindre påfallende er det ikke at Norge er det landet i verden som har flest psykiske diagnoser i gruppen kvinner 16-26 år.
Når vi kommer inn på slike medisinske, sosiale og kulturelle paradoks, stiger hans engasjement til nye høyder. En lavmælt lidenskap viser seg i det han gir meg stadig flere tall som han mener gir grunn til undring og handling.
Budskapet hans er at disse tallene speiler samfunnet vårt. Han mener derfor at det er grunn til å spørre:
— Hva gjør vi feil? Hva skal til for å snu? Vi trenger å løfte blikket og våge å se oss selv fra utsiden.