I HR-sammenheng regnes Molde av mange som en foregangskommune. Hvordan de har fått til det skal Mette Holand snakke om på konferansen «HR i kommunen» i november.
— Det starter med å rydde i eget reir, sier hun. — Vi må «være den endringen vi ønsker å se i verden», som Mahatma Gandhi sa.
Mette har vært i personalavdelingen i kommunen i ti år, og har fått være med på en stor utvikling gjennom disse årene.
— Det har vært en veldig reise. I dag har personal og organisasjonsavdelingen sterk integritet og troverdighet i organisasjonen, og vi har administrasjonen bak oss i alt vi gjør. Rådmann Arne Sverre Dahl satser på HR, og vi har politikere som er stolte av HR. Det gjør at vi har god ryggdekning.
Denne ryggdekningen gjør det også enklere å prøve og feile, og feilet har de gjort underveis.
— «Fra fiasko til suksess», heter foredraget ditt. Hva er suksessen og hva er fiaskoen?
— Suksessen er at kommunen har snudd et underskudd til overskudd, og der har HR hatt en viktig rolle, svarer hun. — HR har fått kommunen i balanse.
— Hvordan?
— Vi har sterkt fokus på oppgavene våre, og passer på at vi alle etterlever rose-verdiene våre.
— Rose-verdiene? Selvsagt, det er jo rosenes by. Hva er rose-verdiene?
— Respekt, Omsorg, Samarbeid og Effektivitet, svarer hun på rappet.
— Støtten vi får fra rådmann og politikere er kjempeviktig. Vi har jobbet på mange områder. Vi har en HR-strategi som sikrer at alt henger sammen med alt, vi har en lederutvikling som speiler arbeidsgiverstrategien vår og en strategisk kompetanseplan som henger sammen med det. Vi har medarbeideropplæring som speiler det samme. Nå har vi også en digital satsning og en lean-satsning, sier hun, og legger til:
— Et suksesskriterie er også folkene vi har i HR. Det er fire personalrådgivere og tre som jobber med organisasjon og digitalisering, og det er dyktige og svært kompetente folk. Mange av dem kommer fra sjefsstillinger.
Mette forteller også om et utstrakt samspill med næringslivet i byen.
— Vi er blant annet aktive i Lean Forum Nordvest, hvor private og offentlige bedrifter møtes for å utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det jeg opplever som noe av det viktigste med det, er muligheten til å se hvordan vi blir sett utenfra. Det gjør at enhetene åpner seg opp.
— Det var suksessene. Hva er den største feilen du eller dere har gjort?
Hun nøler litt. Må tenke seg om.
— En periode var vi i stabsfunksjonene alt for høye på oss selv, sier hun.
— Vi mistet fokus på de vi er til for, og ble mer opptatt av å gjøre tingene rett enn å gjøre de rette tingene. Vi var for eksempel norgesmester i å finne på nye oppgaver utenfor de lovpålagte oppgavene. Dette for å tilfredsstille NAV, leger og hovedtillitsvalgte som representerte ansatte som trengte tilrettelagte og varig tilrettelagte arbeidsplasser. Vi tilrettela så mye at vi diskvalifiserte dem til arbeidslivet. Vi fokuserte mer på de ansatte enn brukerne.
— Før var vi mer opptatt av hva andre mener, legger hun til. — I dag er vi mer forskningsbasert. Samtidig har vi sparret oss gode i samspillet med andre offentlige og private virksomheter. Vi har hørt mange gode HR Norge-foredrag om betydningen av at HR forstår hva som skjer i linjen. Nå er vi mye mer ute og lytter aktivt for å avdekke hva vi trenger å gjøre for å levere på oppgaven.
Avslutningsvis gjentar hun hvor viktig det er å ha ryggdekning for det å prøve og feile.
— Rådmannen bruker gjerne fotballmetaforer, og en av de han pleier å bruke er at det er bedre med 5-5 enn 0-0, sier hun.
Foto/oppslagsbilde: Wikimedia CC BY 2.0 og privat
Søk
Min side
