Hvordan analysere et land ut av krise? Norge har mye å lære av den irske tigeren

Irland har de siste 10-20 årene opplevd kraftig vekst, gjennom det som gjerne kalles den «keltiske tiger-perioden». I 2007 ble tigeren syk og årene med vekst ble erstattet med økonomisk nedgang og voksende arbeidsløshet. Det var de ikke alene om, men til forskjell fra mange andre land har Irland på beundringsverdig vis hentet seg inn.

Når man i andre europeiske land litt misunnelig snakker om hvordan Irland med stor suksess har tiltrukket seg virksomheter som Intel, Facebook, Google, Huawei, Fujitsu, Novartis, og Twitter forklares det gjerne med det gunstige skattenivået (12,5 % selskapskatt).

Men det er bare en del av forklaringen.

Like viktig - og kanskje viktigere - er tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Og den tilgangen er ikke tilfeldig, men basert på omfattende og vedvarende tilbud- og etterspørselsanalyser, med påfølgende tiltak.

En av de fremste analytikerne er Jasmina Behan. Hun er arbeidsmarkedsøkonom og seniorforsker ved enheten «Skills and Labour Market Research» i det irske SOLAS (som på irsk står for «Seirbhísí Oideachais Leanunaigh Agus Scileanna» – etterutdanning, tjenester og ferdigheter). Enhetens jobb er å kontinuerlig analysere landets arbeidsstyrke for å avdekke balansen mellom tilbud og etterspørsel av ulike ferdigheter.

I mai kommer Jasmina til Oslo for å dele noen av hemmelighetene bak den irske suksessen med tilhørerne på Kompetansedagene.

Vi har snakket med henne i forkant, og det var både imponerende og inspirerende å høre hva hun hadde å fortelle.

Inspirerende, fordi vi i Norge i dag har flere titusen høyt kvalifiserte ingeniører som står arbeidsledige etter nedskjæringene i olje og gass. Irland var i en lignende situasjon etter at boligboblen sprakk. Titusenvis av bygningsingeniører ble stående uten jobb.

— Da startet vi i Irland det vi kalte «Springboard»-programmet, sier Jasmina. — Det inneholdt blant annet et toårig konverteringsprogram på universitetsnivå hvor bygningsingeniørene ble «konvertert» til andre sektorer. Utformingen av programmet og hvilke sektorer innsatsen skulle legges inn på var direkte informert av analysene fra vårt arbeid, sier hun.

Imponerende, fordi det de gjør er så gjennomført og grundig og fordi det de gjør både brukes aktivt ved utformingen av utdannings-, arbeidsmarkeds- og immigrasjonspolitikk og i «salget» av landet til utenlandske investorer.

— Våre data brukes blant annet til å sette sammen lister som brukes av immigrasjonsmyndighetene, forteller hun. — Kvalifikasjonene til mulige arbeidsinnvandrere utenfor EU-sonen sjekkes mot listene. Har du kvalifikasjoner vi trenger, slipper du antagelig inn.

Også måten de samler inn data på imponerer. I andre land baseres arbeidsmarkedsprognoser på relativt få kilder, som data fra arbeidskontorene og spørreskjema til arbeidsgivere. Jasmina og kollegene gjør mye mer.

— Når jeg snakker med folk fra andre land, får jeg inntrykk av at vi ligger foran, sier hun.

— Vi lager profiler av arbeidsstyrken basert på hva vi vet om kjønn, alder, nasjonalitet og kvalifikasjoner, og bruker dette til å gjette hvor stor utskiftning det vil være i ulike markeder. Vi bruker data fra høyskoler og universiteter for å forstå hvilke kvalifikasjoner som er på vei inn i markedet. Vi skanner stillingsannonser og avisartikler for å se hva som etterspørres. Vi henter inn data fra immigrasjonsmyndighetene. Alt dette setter vi sammen i et puslespill som viser oss hvordan arbeidsmarkedet ser ut og hvordan det vil utvikle seg.

— Hva slags kvalifikasjoner er det størst etterspørsel etter akkurat nå?

— Vi har to typer etterspørsel, svarer hun. — Den ene er erstatning av folk som forsvinner ut på grunn av alder, familieforhold, sykdom og annet. Det andre er ekspansjonsetterspørsel, altså hva slags kompetanse vi vil trenge mer av. I den første kategorien kommer naturlig nok de største segmentene i arbeidsmarkedet, som for eksempel helsevesenet, hvor vi har 200.000 sysselsatte. Selv prosentvis små endringer der vil gi store tall.

I tillegg har vi yrker med lave kvalifikasjonskrav, for eksempel serveringsjobber. Slike jobber tas gjerne på midlertidig basis, for eksempel av studenter.

— Den andre kategorien etterspørsel - ekspansjonsetterspørselen - er størst i «hvitsnipp»-yrker. IT-mennesker, ingeniører på områder som biofarming og medisinsk utstyr, medisinsk personell, visse typer leger, mikrobiologer, kjemikere, samt finanseksperter på områder som governance og risikostyring er alle noe vi trenger flere av. Vi trenger også folk innen logistikk, kundepleie og salg, og det er også mangel på visse typer håndverkere, for eksempel verktøymakere, avslutter Jasmina Behan.