Fra hår til alvor: Henrik Syse om humane relasjoner, Donald Trump og endring

Det var i en kommentarartikkel i Vårt Land i mai at Henrik Syse veddet «min resterende hårmanke på følgende: Donald Trump blir aldri president i USA».

Men selv om det er litt tynt her og der, så har han fremdeles hår når HR Norge treffer ham en uke etter sjokkvalget.

— Kanskje du skal klippe det av når du bare noen timer før innsettelsen av Trump går på scenen på HR-konferansen for offentlig sektor?

Den ellers meget taleføre professorfilosofkrigsetikerfredsforskernobelkomitémedlemfirebarnsfarsøndagsskolelærermedmere blir taus noen sekunder.

— Hmm, kanskje det, kanskje det. Det hadde jo vært en fin anledning. Det er vel dagen før innsettelsen. Jeg sa at jeg skulle klippe håret hvis Trump vant, men jeg sa ikke når. Egentlig hadde jeg tenkt å vente til det er varmt og fint om sommeren, men — ja, vi får se.

— Fra hår til alvor, hva er dine tanker om valget?

— Det har fått meg til å tenke over mange av de tingene jeg har jobbet med, etikk, det å behandle hverandre skikkelig, akseptere annerledeshet, ting som alle ledere bør legge vekt på. Så viser det seg at hvis du gir uttrykk for det motsatte, blir du president i USA. Jeg håper ikke dette er lærdommen.

Han tror valget sier noe om et samfunn hvor mange føler seg utenfor.

— De som snakker om prinsipper og verdier snakker ikke tydelig nok til velgerne som stemte frem Trump.

— Du er firebarnsfar. Er du redd?

— Jeg vil ikke si redd, men jeg er bekymret. Hvis han er den vi trodde, og fortsatt oppfører seg som det, kan han gjøre en del skade gjennom uforutsigbare politiske beslutninger. Men USA har sterke institusjoner, og vil klare å reise seg igjen.

— Jeg er mer bekymret for stabiliteten i prinsippene vi har bygget sten på sten: frihandel, demokrati, menneskerettigheter, rettsstatens fremtid.

— Og opprøret som dette valget representerer, det er jo også et opprør mot konsekvensene av frihandel og globalisering?

— Og samtidig er det globaliseringen som har skapt mye av velstandsøkningen og brakt millioner av mennesker ut av fattigdom.

— Og globalisering er ikke det sentrale her, det handler først og fremst om automatisering og digitalisering. Det er i større grad det som tar arbeidsplasser, ikke frihandel i seg selv.

— Globalisering kombinert med ny teknologi skaper endring. Det er som å komme på kontoret en morgen og alt er annerledes. Kontoret ditt i første etasje er plutselig i fjerde, møblene er byttet ut og alle rutiner er byttet med noe som noen i bedriften din syns er bedre. Og det er kanskje bedre, men likevel kjenner vi bare at «å nei!». De fleste mennesker har en innebygd motstand mot altfor stor endring, en konservatisme.

Henrik er sønn av den avdøde høyrepolitikeren Jan P. Syse, og som far så sønn: Det konservative Høyre er hvor Henrik har sitt politiske ståsted.

— Men hvis Trump er konservativ, er ikke det meg. Hvis jeg skal ha en merkelapp er jeg liberalkonservativ. Jeg mener vi må beskytte verdier i samfunnet som rettsstat, menneskerettigheter og folkestyre, Men jeg er også opptatt av verdier i samfunnet vårt som har dype røtter, langt før opplysningstid og liberalisme.

—Sider ved den moderne liberalismen har vært for lite bevisst på historien og verdiene. Og så har vi glemt å spørre det viktige spørsmålet: Er alle med? Når det går så fort, blir ikke alle med, og noen henger igjen. Kanskje det nye kontoret er bedre,for å gå tilbake til den sammenligningen, men det gamle kontoret hadde sjel.

— Og dette er jo akkurat hva du skal snakke om på HR-konferansen for offentlig sektor: endring, og hvordan vi skal ivareta de grunnleggende verdiene og egen identitet når så mye er i forandring.

— Jeg ser frem til det. Jeg vet de fleste tilhørerne vil tenke at de som HR-folk jobber med human resources, men jeg har enda mer sans for den tolkningen hvor HR står for human relations. De fleste jobber handler om relasjoner. Og her står verdibegrepene sentralt. Offentlig sektor har stor makt. Norge er et land som gjennom offentlig sektor legger premissene for mye av privat sektor, og den har et ansvar for å koordinere mange aktører samhandling. Hvis ingen koordinerer og samhandler, blir det kaos.

Henrik avslutter med en retur til Trump og den urolige verden vi lever i.

— Mange kjenner at de har en «1914-følelse», og det er noen likhetstrekk. Ett slikt likhetstrekk er at mange også den gangen sa at sjansen for krig var veldig liten. De trodde ikke på muligheten.

— Jeg tror nok likevel vi står bedre rustet nå. Den gangen fantes ikke FN. Den gangen hadde vi heller ikke den gjensidige globale avhengigheten av hverandre som nå. USA kan umulig greie seg uten Kina. Trump er nødt til å måtte gå tilbake på noen av sine villeste forslag.

— Og hvis han ikke gjør det? Nå har du jo allerede ofret håret.

— Ja, da får jeg klippe av ermene på blazerne mine.