Derfor går det offentlige Norge glipp av mange gode kandidater

HR Norge og Virke har levert et felles høringssvar til regjeringens evaluering av offentlighetsloven. Denne artikkelen gir noe av bakgrunnen for innspillet. Kronikken er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.

Ikke fordi det var et veldig stort personlig nederlag at hun ikke fikk jobben, men ble innstilt som nummer to. Det taklet hun. Problemet var at det var svært vanskelig for henne å utføre sin eksisterende jobb etter at søknaden var sendt. En nysgjerrig ansatt oppdaget raskt at hun stod på søkerlisten. Resultatet ble at avdelingen gikk i «svart» i tre måneder, ute av stand til å fatte viktige beslutninger. «Det kan vi ikke bestemme nå, du skal jo slutte», var omkvedet.

Hun vil nok ikke tilby sin kompetanse til andre deler av offentlig sektor igjen.

Det som stopper henne og andre potensielle kandidater er offentlighetslovens § 25, som stiller krav til at listen over søkere til offentlige stillinger offentliggjøres.

Det florerer av eksempler på at gode kandidater unnlater å søke eller trekker seg før offentliggjøring på grunn av dette. I 2013 var det eksempelvis ingen søkere til stillingen som høyesterettsdommer. I 2015 opplevde Hadsel kommune at samtlige søkere til stillingen som rådmann trakk seg. Og da Fredrikstad blad i fjor tvang frem åpne søkerlister i ved ansettelse av ny havnedirektør, trakk nesten halvparten av søkerne seg.

I en undersøkelse HR Norge og Virke gjorde før og i pinsen sier 65 % at de har mistet dyktige kandidater på grunn av offentlighetskravet. 3 av 4 sier loven ikke virker etter hensikten. De spurte er direkte involvert i ansettelse av ledere til offentlig sektor.

En av intensjonene i offentlighetsloven er at de mest kvalifiserte søkerne tilsettes. Det motsatte skjer. Offentlige søkerlister gir liten bredde og de beste søker ikke eller trekker seg tidlig i prosessen.

En annen intensjon er offentlig kontroll og demokratisk vurdering av kandidatene. Offentliggjøring bidrar heller ikke her, dels fordi det som offentliggjøres ikke egner seg som vurderingsgrunnlag, dels fordi reglene omgås. En måte å omgå loven på er å bruke rekrutteringsbyråer, slik det påpekes blant annet i Oxford Researchs evaluering av loven.

Regjeringen har en målsetting om bedre statlig styring og ledelse, og et av virkemidlene er å stimulere til større mobilitet mellom offentlig og privat sektor og mellom ulike deler av offentlig sektor. Praksisen med offentliggjøring av søkerlister motvirker også denne målsettingen.

Det finnes samfunnsområder hvor offentlighet anses som en ulempe. Eksempelvis er innsyn i skattelistene blitt sterkt begrenset de senere år. I anbudsprosesser sladdes tilbudene for å få et velfungerende leverandørmarked, og kommuneadvokaters motpart får ikke innsyn i kommunens betenkninger før en rettssak. Lovgivernes vurdering her er at selv om verdien av åpenhet er stor, er den ikke større enn at det er formålstjenlig å begrense informasjon som deles med allmennheten.

Offentlighetslovens formål har rot i viktige demokratiske prinsipper som få vil si seg uenige i, aller minst vi som signerer dette innlegget. Det er viktig at det finnes kontrollmekanismer ved ansettelser i det offentlige. Men ikke-fungerende lov skapes det en illusjon om forvaltningskontroll, samtidig som det gjør at vi i mange tilfeller ikke får tak i de beste. Det er en «tap-tap-tap»-situasjon — for samfunnet, virksomheten og den enkelte best kvalifiserte kandidat.

I et høringssvar til lovevalueringen foreslår HR Norge og Virke at dagens offentlige søkerlister erstattes med et system der ansettelsesprosesser revideres på samme måte som andre deler av offentlig sektors virksomhet ettergås, gjennom lovpålagt forvaltningsrevisjon.

Vi tror det vil være i samfunnets interesse å sikre at flere av de beste søkerne finner veien til offentlig sektor. Samtidig erkjenner vi at det er viktig at allmennheten har tillit til at det offentlige har gode ansettelsesprosedyrer som hindrer kameraderi og nepotisme. Vårt forslag besvarer begge disse behovene på en bedre måte enn i dag. For en regjering som er opptatt av å fornye, forenkle og forbedre, bør vårt innspill være velkomment. Det samme gjelder for alle andre som også er opptatt av at også offentlig sektor skal ledes på en best mulig måte.