Belønningsstrategi: — Du får det du betaler for

Det er den internasjonalt anerkjente belønningseksperten Michael Rose som sier dette. Michaels budskap, som er foredlet av mange års erfaring som rådgiver, er en påminnelse om av vi får hva vi betaler for, også når det gjelder bonuser, lønnssystemer og ansattgoder.

— Hvis du vil se hva en organisasjon verdsetter, så se hva de betaler for, sier Rose.

— Belønninger er meldinger. De ansatte bryr seg mindre om hva toppsjefen sier enn hva han premierer. Når han på allmøter snakker om hvor viktig god kundeservice er uten at god kundeservice belønnes, så får han heller ikke god kundeservice. Derfor må en belønningsstrategi komme fra hva organisasjonen prøver å oppnå.

Men svært mange virksomheter ser dette med lønn og goder kun som et nødvendig administrativt grep. Lønn må betales, og apparatet må være på plass.

— Mange virksomheter ser ikke sammenhengen mellom lønn, bonuser, goder og anerkjennelse, og håndterer det stykkevis og delt, sier Rose.

Så når sjefen snakker om service, men gir bonus for salg, så er det noe galt. Mange virksomheter ser det selv, men vet ikke hvordan de skal håndtere det.

— En kunde hadde gjort en endring i avdelingen som tok i mot forsikringskrav. De målte tidligere prestasjoner i antall ekspederte telefonsamtaler, og belønningssystemet reflekterte dette. Så gjorde de en endring hvor kvantitet ble byttet mot opplevd kvalitet og effektivitet gjennom hele prosessen. De brakte inn meg fordi de så at det etter endringen var en stor skjevhet i hva de hadde som mål og hva de belønnet.

Michael Rose kommer til Belønningskonferansen til HR Norge i oktober og utdyper der sine tanker om hvorfor belønningsstrategier er en organisatorisk nødvendighet, og ikke et nødvendig onde.

På en workshop på dag 2 av konferansen skal Rose dessuten gå i dybden på to andre tema som er relevante når det handler om å tenke strategisk om belønning. Det første er anerkjennelse, og det andre er kommunikasjon, begge deler som komponenter i en belønningsstrategi.

— En senioringeniør som tjener 3 millioner i året blir ikke veldig motivert av en bonus på 1.000 kroner, sier han. — Snarere tvert imot, det kan bli sett på som en fornærmelse. Men hvis den tusenlappen brukes til å kjøpe en fin flaske champagne som overleveres sammen med et hyggelig, håndskrevet takkekort fra toppsjefen, blir det som var en fillebonus plutselig en svært positiv opplevelse, som også vil bli husket mye lenger enn pengene som forsvant inn på bankkontoen.