Skap en tilbakemeldingskultur som øker produktivitet og verdi

Siden 2005 har produktiviteten i Norge falt, og med den pågående krisen i oljesektoren blir økt produktivitet en viktig faktor for å sikre fremtidig norsk velferd. Nesten hver dag kan vi lese og høre i media om politikernes og ekspertenes meninger om hva som må til for å øke produktiviteten – ofte vanskelige og omfattende grep. Har HR noe å tilby i den store sammenhengen? JA, det har vi i høy grad: Vi må gjøre norske ledere bedre på å følge opp og sette inn tiltak mot dårlige prestasjoner!


I 2012 gjennomførte Harvard, Stanford og London School of Economics en omfattende studie i ledelse som viste at en forbedring i ledelse på 1 i en 5-punkt skala vil gi 23% økt produktivitet. Fra undersøkelser rundt ledelse, som HR Norge hvert år gjennomfører sammen med Ennova, vet vi at det er en sammenheng mellom medarbeidernes opplevelse av lederens evne til å gi feedback og deres opplevelse av lederens lederevner generelt. I undersøkelsen fra 2013 ser vi at norske ledere er svært dårlige til å gi tilbakemeldinger på dårlige prestasjoner. Hvis lederne blir bedre på dette, tyder alt på at medarbeiderne vil oppleve det som bedre ledelse generelt. Med henvisning til blant annet studier fra Harvard og andre vil dette føre til bedre prestasjoner, høyere produktivitet og økt markedsverdi.

Hvorfor prioriteres ikke tilbakemeldinger i høyere grad?

Tilbakemeldinger er viktig for ansattes motivasjon og prestasjon, og avgjørende for å bringe frem den enkeltes fulle potensiale. Aggregert har tilbakemeldinger derfor også stor innflytelse på virksomhetens samlede prestasjon. I lys av dette ser det umiddelbart ut å være et stort mysterium hvorfor ledere ikke i høyere grad prioriterer å gi tilbakemeldinger til sine medarbeidere. Svaret ligger med stor sannsynlighet i frykten for å såre andre menneskers følelser og i frykten for et potensielt drama.

Det er ikke bare norske ledere, som har utfordringer med å gi tilbakemeldinger. I en artikkel fra Harvard Business Review i februar 2015 refereres det til en amerikansk undersøkelse som viser at 69 % av de spurte ledere ofte føler seg ubekvem i kommunikasjonen med sine medarbeidere. Mer enn en tredjedel (37 %) svarer at de ikke er komfortable med å gi direkte tilbakemelding på en medarbeiders prestasjon hvis de tror at medarbeideren kanskje responderer negativt på tilbakemeldingen. Undersøkelsen viser også at mange ledere føler seg utilpasse ved å vise sårbarhet, anerkjenne resultater og prestasjoner, å gi klare retningslinjer, å gi andre «credit» for gode ideer, å tale ansikt til ansikt og å ha vanskelige samtaler generelt.

Paradokset

Det paradoksale er at vi mennesker av natur streber etter tilbakemeldinger. Vi trenger tilbakemeldinger - ikke bare for å bli bekreftet og anerkjent, men også for å kunne utvikle og forbedre oss. Forestill deg at du trener til et maratonløp uten å bruke klokke. Du vet aldri hvor raskt du løper annet enn at du kanskje får en tilfeldig oppmuntring i form av «bra jobbet» fra treneren din. Da har du ingen mulighet til å vite om du er godt nok forberedt til å nå målet dit.

Resultatet av slik «sugarcoating» og unngåelse av ærlig tilbakemelding blir oftest dysfunksjon og avstand, som igjen leder til uproduktive team. Tilbakemeldinger må gis med respekt og ærlighet; det må være trygt og naturlig både å gi og motta tilbakemeldinger – og de må gis hyppig. Dette er forutsetningen for en sunn og verdiskapende tilbakemeldingskultur som øker produktivitet og prestasjoner.

For HR folk og ledere som har lyst til å få større innsikt og verktøy til å jobbe med tilbakemeldinger og tilbakemeldingskultur, har HR Norge den 24. mai et 1-dagskurs i tilbakemeldinger.

Les mer om kurset «Hvordan skape en tilbakemeldingskultur» her