Den profesjonelle samtalen

Hvordan vi gjennomfører jobbintervjuer har avgjørende betydning for intervjuets treffsikkerhet og jobbsøkerens opplevelse av virksomheten de søker jobb hos. Hvordan kan vi benytte forskningsbaserte metoder og modeller utviklet av politiet i profesjonelle samtaler, først og fremst som rekrutterer?

De fleste virksomheter står i dag overfor en situasjon hvor det er et stort antall søkere til stillingene som annonseres. Hvordan skal man behandle de kandidatene som ikke når opp i konkurransen på den aktuelle stillingen slik at de er fristet til å søke stillinger hos deg også i fremtiden.

Det skjer også en stor grad av effektivisering i rekrutteringsprosesser og det kan virke som om hvert minutts reduksjon i tidsbruk kan utgjøre en stor forskjell. Hvorvidt kvaliteten i beslutningene blir bedre er vanskelig å se, men i samtaler med rekrutterere og kandidater kan det ofte se ut som fokus ligger mer på å finne «fem feil» fremfor å få frem det beste i kandidaten.

La oss hoppe litt tilbake til politiavhøret og se på sammenhengen mellom dette og hverdagen til de som gjennomfører jobbintervju. Asbjørn Rachlew, en av medforfatterne i boken «Den profesjonelle samtalen», opplevde i sin tidlige karriere at datidens avhørsmetoder som mer erfarne kolleger benyttet i stor grad gikk ut på å søke etter informasjon som støttet opp under en mistanke. Jeg har selv opplevd noe lignende i rekrutteringssammenheng hvor jeg hører «erfarne» rekrutterere stole mer på sin egen magefølelse og evne til å «lese» mennesker, fremfor forskningsbaserte metoder.

I Norge ble disse manglene knyttet til avhørsmetoder først avdekket av den britiske rettspsykologen Gisli Gudjonson som gransket avhør i Birgitte Tengs saken. I dette arbeidet avdekket Gudjonson at etterforskerne i stedet for å undersøke relevante hypoteser, søkte etter informasjon som støttet opp under mistanken. Arbeidet til Gudjonson ledet frem til en endring i norsk politi – fra erfaringsbaserte og tilståelsesfokuserte avhørsmetoder til forskningsbaserte og informasjonsinnhentende intervjuteknikker.

Forskningen dokumenterte at uten en metodisk tilnærming som tvinger etterforskerne til å teste alternative hypoteser, skapes et beslutningsklima der bekreftelsesfellenes iboende kraft møter for liten motstand. Overført til jobbintervjuet vil den som gjennomfører jobbintervjuer, uten å være bevisst på bekreftelsesfellene, stå i fare for å gå rett i dem. Det er en fare for at intervjuer i et jobbintervju gjøre for mange antagelser om kandidatens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter, evner, holdninger og verdier) for deretter å stille ledende spørsmål som kandidaten kan bekrefte.

I en kronikk i VG nevner forfatterne av boken en uttalelse fra Ken Armstrong, journalist i ProPublica, på en SKUP-konferanse i Norge; «I avis går vi inn i intervjuet med mål om at intervjuobjektet skal fylle inn de blanke feltene i en historie vi allerede har klar. I radio stiller vi spørsmål for å få intervjuobjektet til å fortelle. Still åpne spørsmål, hold så kjeft.»

I boken «Den profesjonelle samtalen» skrevet av Asbjørn Rachlew, Geir-Egil Løken og Svein Tore Bergestuen tas disse problemstillingene opp til diskusjon

Hvordan kan vi forebygge menneskets iboende trang til å få bekreftet sine antagelser?

Arbeidet med nye avhørsmetoder er bygget opp rundt dette. Disse metodene kan benyttes i mange andre situasjoner enn innen politiet. Forfatterne nevner grupper som leger, forskere, rekrutterere, lærere, finansanalytikere osv. som kan ha stor nytte av det faglige grunnlaget bak det forskningsbaserte politiavhøret. Undertittelen til boken understreker akkurat dette; «En forskningsbasert intervjumetodikk for alle som stiller spørsmål».

Forskningen til Rachlew førte ham til Storbritannia hvor han fikk anledning til å se nærmere det arbeidet som ble gjort og hvor forskningen på avhøret var kommet lengst. Dette studieoppholdet resulterte i en mastergrad og den norske avhørsmetodikken – KREATIV

Modellen bygger på etiske samtaleprinsipper og forskningsfundert kunnskap om mellommenneskelig kommunikasjon. Vitne- og beslutningspsykologisk kunnskap former rammeverket der det profesjonelle intervjuet deles inn i ulike faser.

  • Kommunikasjon - for å innhente informasjon må vi kommunisere godt. Mellommenneskelig kommunikasjon er helt avgjørende
  • Rettsikkerhet - vi som profesjonelle i en samtale må etterstrebe objektivitet ved å undersøke tvil og eliminere vilkårlige prosesser.
  • Etikk og empati – metoden har en etisk overbygning. Ærlighet, redelighet og forutsigbarhet er styrende. Det motsatte av manipulasjon. Intervjuobjektet betraktes ikke bare som et middel, men også som et mål i seg selv.
  • Aktiv bevisstgjøring – endring starter med en erkjennelse av at gjeldende tenkning og praksis må utvikles, eventuelt endres. Det er menneskelig å gå i bekreftelsesfellene. Metoden høyner bevisstheten rundt nettopp det.
  • Tillit gjennom åpenhet – tillit er forutsetningen for en god profesjonell samtale. Åpenheten står i kontrast til tidligere metoder, men er en forutsetning for denne metoden.
  • Informasjon – selve formålet med intervjuet og samtalen er å innhente relevant og pålitelig informasjon. Målet er ikke å innhente informasjon som bekrefter våre første antakelser
  • Vitenskapelig forankring – den viktigste forskjellen på før og nå er metodikkens forankring i vitenskap og forskning. Den erfaringsbaserte tilnærmingen er erstattet eller justert av metoder som beviselig fungerer.

KREATIV-modellen har seks faser i en samtale eller et intervju – modellen er enkel og praktisk samtidig som den er fleksibel og dynamisk. Derfor er den anvendelig for de aller fleste profesjonelle samtaler.

KREATIV_modellen for intervju

rekrutteringsdagen 17. februar vil du få møte Asbjørn Rachlew og høre hvordan du kan gjennomføre den profesjonelle samtalen og bli introdusert til den forskningsbaserte intervjumetodikken.

Måten intervjuet gjennomføres på, er av avgjørende betydning for treffsikkerheten og søkerens opplevelse av organisasjonen de søker jobb i. Kombinert med intervjumetodens etiske samtaleprinsipper gir fremgangsmåten et tryggere beslutningsgrunnlag. Og de vi intervjuer opplever å bli ivaretatt og respektert.

Intervjumodellen som presenteres bygger på etiske samtaleprinsipper og forskningsfundert kunnskap om mellommenneskelig kommunikasjon. Du får en innføring i:

  • Hvordan du som intervjuer bør strukturere dine fysiske, mentale og saksrelaterte forberedelser
  • Hvordan du skaper forutsigbarhet og trygghet i kontaktetableringen
  • Hvordan og hvorfor du bør innlede informasjonsinnhentingen gjennom introduksjon til fri forklaring.
  • Hvilke spørsmål – og i hvilken rekkefølge – intervjueren bør stille i den sonderende fasen.
  • Hvordan intervjuet bør avsluttes og evalueres.
Forside program Rekrutteringsdagen 2021

Asbjørn Rachlew er politioverbetjent i Oslo politidistrikt hvor han blant annet har arbeidet som drapsetterforsker, sist som faglig rådgiver under avhørene av siktede etter 22/7 terroren. Rachlew ble uteksaminert fra Politiskolen i 1992. Han har en mastergrad i rettspsykologi fra Universitetet i Liverpool (1999), og i 2009 forsvarte han sin doktoravhandling, «Justisfeil ved politiets etterforskning». Rachlew utviklet Norges første opplæringsprogram i avhørsteknikk; KREATIV. Han anvendes som sakkyndig av domstolene og foreleser på Politihøgskolen og Universitetet i Oslo om etterforskning generelt og avhør spesielt. Han er gjesteforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter hvor han jobber internasjonalt med utviklingen av globale standarder for politiavhør. Rachlew er medforfatter av boken Den profesjonelle samtalen.

Kilde:

«Den profesjonelle samtalen» - En forskningsbasert intervjumetodikk for alle som stiller spørsmål; Asbjørn Rachlew, Geir-Egil Løken og Svein Tore Bergestuen. Universitetsforlaget 2020.