Lønnsvekst litt opp i 2019 – mye mer i lommeboken

Lønnsveksten i fjor ble på 2,8%, sa Ådne Cappelen da Teknisk Beregningsutvalg presenterte sin foreløpige rapport for lønnsoppgjøret i dag. Til tross for dette ble ikke reallønnsveksten, det vil si hva man sitter igjen med i lommeboken, høyere enn mellom 0,3 og 0,6%. Grunnen var ikke minst sterk vekst i strømprisene. Konjunkturoppgangen fortsetter. Neste år synker inflasjonen samtidig som lønnsveksten stiger. Det gir mer i lommeboken for den enkelte.

Teknisk Beregningsutvalg lager et omforent premissgrunnlag før partene går inn i lønnsoppgjøret. Av den grunn vokter de seg vel for å mene noe om resultatet av det partene skal forhandle om. Deres eneste fokus er historien og rammefaktorer. Og det var det som var hovedpunktene i rapporten Ådne Cappelen fremla i dag.

TBU 2019

Forskjellene mellom sektorene er relativt små, viser årets rapport. Helseforetakene, Finans, Bygg og Kommunene fikk mest, mens Varehandel, Staten og Transportnæringen kom svakest ut i fjor. Overhenget er i snitt på 1,1%. Også her kommer helse høyest, men da sammen med statlig sektor. Topplederne fikk som ventet litt mer. Dette skyldes antakelig høyere at de har høyere bonusandel, som slo fordelaktig ut i et år som var generelt godt for mange bedrifter.

Et interessant funn fra TBU er at vi ser tendenser til økt lønnsspredning blant kvinnene, noe som forklares med det stadig høyere utdanningsnivået mange har. Vi forventer noe mindre arbeidsledighet og vekst i sysselsettingsraten, var også blant de viktige tingene Cappelen trakk frem.

Den såkalte GINI-koeffisienten for lønn, som viser spredningen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst, økte noe mellom 1998 og 2015. Etter det har den holdt seg stabil, fremholdt Cappelen. Selv om dette indikerer at utviklingen av forskjellene i samfunnet virker å være stabilisert, påpekte han samtidig at de ti prosentene som tjener minst virker å bli hengende stadig noe mer etter de andre lønnsgruppene.

Inntektsnivået i Norge er høyt målt opp mot nesten alle andre land. Selv om fallet i oljeprisen, kronekursen og befolkningsveksten har bidratt til å senke timelønnskostnadene i Norge målt opp mot konkurrentene ligger vi fortsatt 29% over handelspartnerne, fremholdt Cappelen.

Tariffoppgjøret

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det vil i utgangspunktet si at det ikke skal gjøres endringer i selve tariffavtalene, at oppgjøret gjennomføres mellom de sentrale tariffpartene og at det kun er regulering av tillegg som er oppe til diskusjon.

Tradisjonelt sett vil partene i privat sektor gjøre seg ferdige med forhandlingene først. Enten har vi da en løsning, eller så møtes de hos Riksmeklingsmannen etter arbeidstvistloven sine frister har løpt ferdig.

Når LO og NHO har gjort seg ferdige, har partene de siste årene utviklet tradisjon for å være svært tydelige på hva de oppfatter er rammen for oppgjøret totalt sett, det vil si etter lokale forhandlinger er gjennomført. Grunnen til at de velger å være så tydelige er todelt. Det ene er at LO-NHO er ett av flere sentrale oppgjør, men hvor frontfagene er nettopp det navnet indikerer og de andre forventes å legge seg pent inn i folden. Det andre er at de ønsker å være normgivende også for den delen av lønnsveksten som skjer i lokale oppgjør og i virksomheter uten tariffavtale.

De fleste prognosemakerne tror lønnsveksten kommer til å bli på rundt 3,2% i år. Med forventet prisvekst på 2,2%, vil dette gi solid reallønnsvekst for de aller fleste. Samtidig må vi forvente at glidningen kommer til å øke, det vil si de tilleggene som gis og den generelle lønnsveksten som oppstår mellom lønnsoppgjørene, kommer til å øke i perioden. Om man skal klare å holde lønnsveksten på et nivå som sikrer konkurransekraft, hindrer ukontrollert kostnadsvekst og sterkere stigning i rentenivået, er det derfor viktig å komme ut med en ramme som ligger under dette. Norsk Industri er tydelige på «at de ikke vil se tretallet» i selve oppgjøret og det er også rundt dette nivået mange av de store virksomhetene har budsjettert veksten. Samtidig har Nordea Markets nærmest sjokkert aktørene med en prognose på 3,7%, begrunnet i synkende arbeidsledighet og sterk etterspørsel etter noen typer arbeidskraft. HR Norge tipper rammen på det sentrale oppgjøret kommer til å bli rundt eller i overkant av tretallet, men at glidningen i løpet av året kommer til å gjøre den totale lønnsveksten i samfunnet totalt sett noe høyere. Vi vil si mer om dette i forbindelse med lansering av HR Norges lønnsundersøkelse.

Her kan du se foreløpig rapport:

GRUNNLAGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE 2019 Kortversjon fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene