For en drøy ukes tid siden kom det glade budskap fra Teknisk Beregningsutvalg om at lønnsgapet mellom kvinner og menn på nytt er redusert. Akkurat som i fjor. Men forklaringen var dessverre heller ikke i år at vi her i Norge brått har gjort krafttak og fått bukt med bevisst eller ubevisst diskriminering. I fjor vår årsaken at en mannsdominert og høytlønnet oljebransje har redusert antall ansatte og dermed mistet betydning i den store statistikken, totalt sett. I år er hovedårsaken at høyt utdannede kvinner tar mer for seg av de høyt lønnede stillingene.
Dette er en oppdatert versjon av artikkel først publisert 8. mars 2018
I fjor var kvinners lønn 87,1 prosent av hva menn gjør, regnet pr årsverk
Illustrasjon: Teknisk Beregningsutvalg
Men det er ikke på langt nær så enkelt som noen har gjort, å fastslå med bred penn at dette gapet er lønnsdiskrimineringen som skjer mellom kvinner og menn.
Som Teknisk Beregningsutvalg selv sier:
«Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn arbeider i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene. Både endret antall ansatte kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her…»
Mesteparten av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn handler om at kvinner tar hovedansvaret hjemme og heller jobber deltid i lavlønnsbransjer, mens menn i mye større grad går dit pengene er. Det være seg sektor, bransje, stillingsnivå eller stillingsbrøk. I bunn ligger utdanningsretning og jobbene det åpner opp for.
Kjersti Misje Østbakken, Institutt for samfunnsforskning er en av våre fremste forskere innenfor området og den man ser til for å finne forklaring på forskjellene. Når hun har dekomponert lønnsforskjellene mellom kjønnene sitter hun igjen med 6% forskjell hvor diskriminering etter all sannsynlighet inngår som en av årsakene. Og når Korn Ferry Hay Group i sin utvalgsundersøkelse plukker fra hverandre lønnsforskjellene i de enkelte virksomheter de har data på - faktor for faktor - ender de opp med 3,5% (tall fra 2017) lønnsforskjell. Det at kvinner og menn jobber innenfor forskjellige sektorer utgjør nok en betydelig del av forskjellen, men usaklig forskjellsbehandling mellom kjønnene er det som står igjen til slutt. Alle undersøkelser og forklaringsmodeller sett under ett, er det vårt anslag at ren og skjær lønnsdiskriminering antakelig utgjør et sted mellom 1,5% og 2,5% i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg kommer andre former for usaklig forskjellsbehandling, ikke minst stillingsdiskriminering.
Vi i Norge er vant til å score meget høyt på de fleste internasjonale rankinger. Også på likestilling. Men selv om vi ligger hakk i hæl, er det lille, tøffe og spennende Island som er verdens mest likestilte samfunn. Mye handler om å ta tak i ting som står i veien for å nå de målene man har, også der det smerter og møter politisk motstand og utfordrer etablerte konvensjoner. Det har de tradisjon for på sagaøya. For det var Island som var først ute med tredeling av omsorgspermisjon. For dem var det et likestillingstiltak, begrunnet ikke minst i at kvinner og menn skulle møte arbeidslivet på samme måte og bli oppfattet som likeverdig arbeidskraft. Nå er Island først ute igjen, denne gang med tiltak for å hindre usaklige lønnsforskjeller. Island bruker hard lut og påbyr faktisk virksomhetene å lage lønnssystemer som dokumenterer likebehandling mellom kjønnene.
Island brøyter vei der vi kommer etter. Det handler om konkrete, tøffe grep fra myndighetens side. Men minst like viktig handler det om å endre kultur og nedarvede holdninger, hos menn såvel som kvinner – innen familien såvel som på den enkelte arbeidsplass. Det inkluderer alt fra omsorgsansvar, det å „nudge“ og løfte kvinner til ansvar på lik linje som menn og på alle måter jobbe mot all form for ubevisst diskriminering som fortsatt finnes mye av i mange virksomheter. Den jobben tar lenger tid men er i det lange løp den eneste måten å få kvinners lønn opp på nivå med menn.
Mye handler om lønn. Alle er for lik lønn for likt arbeid. HR Norge anbefaler alle virksomheter om å ta et krafttak for å sikre at de faktisk har en god rød tråd i lønnsfastsettelsen sin. Å bygge inn systematikk i lønnsfastsettelsen, slik islendingene nå tvinges til å gjøre, er noe man bør gjøre helt frivillig. Ingen seriøs arbeidsgiver ønsker diskriminering, verken på grunnlag av kjønn, etnisitet eller andre usaklige kriterier. Å vise at man tar utfordringen på alvor bygger dessuten employer brand og tiltrekker seg de flinke folkene man er helt avhengig av. Ikke minst kvinner.
Sjáðu hvað Ísland gerir – se hva Island gjør. For vi kommer til å dilte etter. Eller kanskje vi denne gangen heller skal forsøke å finne ut hva Island kommer til å gjøre neste gang? Rett og slett fordi den som dilter etter aldri kommer til å ende først. I stedet for å vente på statlige reguleringer og tvang går det jo an å gå veien selv.
Søk
Min side
