Takeaways fra Kompetansedagene 2019

Her er noen av konferansens viktigste takeaways for deg som ikke hadde mulighet til å være med på dagen.

Innholdet i jobber blir endret og enkelte menneskelige egenskaper blir viktigere

Det var enighet på konferansen om at fremtidens kompetansebehov er ukjent, og at få jobber vil forsvinne helt. Men det vi vet er at teknologi og digitalisering kommer til å endre innholdet i mange jobber. Det blir færre rutineoppgaver og jobbene kommer til å kreve høyere grad av menneskelige egenskaper som sosial kompetanse og analytiske ferdigheter. Kjetil Bjorvatn, professor i samfunnsøkonomi på NHH, viste til eksempel fra USA hvor borgerlønn vurderes for de som ikke har kompetanse som passer inn i denne nye modellen. Han stilte videre spørsmål om hva det vil si nå når det er flere som ikke deltar aktivt i den livslange læringen som i fremtiden bare blir viktigere. Dette vil kunne ha konsekvenser både for samfunnet, og for den enkeltes mentale helse.

Eksempler på omfattende interne læringskulturer

På konferansen hadde vi flere spennende konkrete eksempler på kompetansearbeid. En av de kom fra Sbanken, HR-rådgiver Ingvild Kolstad Dimmen. Sbanken har koblet kompetanse direkte til strategien, og har klart å få til et godt kompetansearbeid på tvers av sine virksomhetsområder. De investerer i bredden, hvor alle medarbeidere får kompetansepåfyll på nøye utvalgte strategiske områder gjennom det de kaller Skolen. De har 24 moduler booket i 2019, hvor enkelte av de blir holdt av bankens egne medarbeidere som er ekspert innen et område, eksempelvis innenfor kunstig intelligens og antihvitvask. Vi fikk høre at den største suksessfaktoren var å få lederne med om bord og at kompetanseutviklingen må settes i system, og dette gjentatt fra flere virksomheter gjennom hele konferansen.

Organisere seg smidig for å kontinuerlig forbedre seg

Tobias Falkberger, Director of People, Culture and Operations i RiksTV, fortalte om den reisen RiksTV har vært på. Fra å være en veldig silofokusert organisasjon som var lite interessert i helheten, frem til hvor de er i dag. RiksTV har gått i stor fart fra å være organisert som en tradisjonell organisasjon med tradisjonell ledelse til å styres med autonome team. Gjennom dette har de fått bedre tilgang på kompetanse på tvers av virksomheten. På veien har de sett at det er minst like viktig å at organisasjonen kan være selvorganiserende. Ellers kan man risikere at teamene blir de nye siloene. En slik organisasjon trenger ledere, men ikke sjefer. Tobias poengterte at lederne har en mentorrolle, som har en coachende stil.

Hvordan skape psykologisk trygghet for innovasjon og vekst

Verdensstjerne innen ledelsesfaget Amy Edmondson var hovedattraksjonen på konferansen. Amy er organisasjonspsykolog og professor i ledelse og styring ved Harvard Business School. Forskningen hennes avdekker at et arbeidsklima fritt for frykt og med høy psykologisk trygghet er nøkkelen til produktive team. Hun pekte på hvor farlig frykt kan være på jobb ved at hjernen fungerer rent dårligere kognitivt og at hukommelsen svekkes. Hun viste blant annet til en studie fra et sykehus i USA hvor faktiske liv ble reddet når graden av opplevd psykologisk trygghet gikk opp.

Amy mener at alle mennesker har grunnleggende instinkt om å skjule feil og svakheter og at lederens oppgave dermed blir å håndtere disse instinktene. Jo mer kreativ jobbens utforming er, jo mer usikkerhet vil det skape og dermed vil frykten for å feile bli større. Henning Bang, siviløkonom og psykolog, og førsteamanuensis ved Psykologisk fakultet, bygde videre på Amy Edmondsons foredrag om viktigheten av psykologisk trygghet i team. Han presenterte at team som er lærende og debriefer om hvordan de kan gjøre det bedre viser seg å være opptil 20-25% mer produktive.