Gjennom året følger vi også løpende med på ny lovgivning og rettspraksis som griper direkte inn i arbeidsgiveres hverdag noe som gjør at du som jobber med HR bør kjenne til disse endringene. Disse preger allerede hverdagen og vil gjøre det fremover.
Vi har fått noen nye regler knyttet til likestilling og diskriminering, som vil være viktige i mange virksomheter. Arbeidsgivere må også særlig merke seg endringene i arbeidsmiljølovens regler om varsling. Vi har som kjent hatt varslingsregler lenge, men det har vært mye debatt og diskusjon rundt innholdet i reglene og om reglene bidrar til å oppnå formålet; nemlig å avdekke kritikkverdige forhold i virksomheter og skape et godt ytringsklima. Endringene innebærer i stor grad presiseringer av ha som har vært gjeldende rett til nå, men også enkelte nyvinninger. Blant annet har vi fått en klargjøring hva som utgjør varsling og hva som er andre klager. Lovgiver har blant annet gjort et forsøk på å holde personalsaker og klager på eget arbeidsforhold utenfor. Dette synes vi er viktig, da varslingsreglene i en del saker benyttes som motmiddel mot oppfølging og ledelse. Vi kan imidlertid ikke se at lovgiver har lykkes helt med dette. Disse og ytterligere endringer av varslingsreglene gjør at arbeidsgivere bør ta for seg varslingsrutinene man har, og se om det er behov for oppdatering.
Et stort antall av sakene som er oppe i Høyesterett og lagmannsrettene hvert år angår arbeidsrett. 2019 var ikke et unntak – 10% av sakene Høyesterett slapp inn til behandling omhandlet nettopp konflikter i arbeidsforhold. Sakene i Høyesterett omhandlet blant annet nedbemanning og konkret – utvelgelse av hvem som må gå og hvem som får bli. Ansiennitetsprinsippet i og utenfor tariffavtalen var tvistepunktet i Skanskadommen, sammen med understrekningen av hvor viktig arbeidsgivers saksbehandling er, spesielt der arbeidsgivere benytter skjønnsmessige kriterier i utvelgelsen. I den nye Telenor-dommen ble det klargjort at ansiennitetsprinsippet har plass også i vurderingen av utvelgelseskrets. Det som er viktig å merke seg er at begge sakene angikk virksomheter som var bundet av tariffavtale, og at er et klarere skille mellom krav til nedbemanning for bedrifter med og uten tariffavtale. Samlet viser sakene at ansiennitet har et økt fokus og at det tidlig i prosessen må tas stilling til hvilken betydning ansiennitet skal og bør ha.
På Arbeidsrettskonferansen vil vi også snakke om Høyesterettsavgjørelser om terskel for saklig grunn ved endringsoppsigelse og om økonomiske konsekvenser av at en «selvstendig oppdragstaker» fikk medhold i at han i realiteten var arbeidstaker med arbeidstakerrettigheter. Begge sakene er relevante rettesnorer i praktiske situasjoner.
Fra lagmannsrettspraksis oppdager vi saker som bygger videre på de samlede retningslinjer vi har fra tidligere. Av det som var nytt i 2019 vil vi særlig trekke frem nye saker om oppsigelse ved sykefravær, hvor vi etter en periode hvor arbeidsgiversiden har vunnet disse sakene fikk to nye saker hvor arbeidsgiver tapte. Dette gir ny rettledning på hvor grensen går for arbeidsgivers styringsrett. I tillegg er ny sak om arbeidstid og reisetid – og spørsmål om rett til lønn for reisetid – gjennomført i lagmannsretten. Saken ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn og er slikt sett stående.
Når vi nå skal snakke om hva som var nytt i 2019 og starten av 2020, er det vanskelig å ikke si noe endringer i regler knyttet til permittering og dagpenger som følge av koronasituasjonen. Vi vil dra gjennom de viktigste regelendringene og dele noen erfaringer fra en intens og spesiell tid Norge ikke har sett maken til før.
Året 2019 og starten på 2020 har være begivenhetsrikt og vi gleder oss til å dele det vi tenker er nyttig for HR-ansatte.
Arbeidsrettskonferansen 2020 digitalt ble arrangert 13 mai.
Søk
Min side
