Innleie fra bemanningsbyrå eller selvstendig entreprise?

En av vikarbyrådirektivets grunnmotiver var å styrke bemanningsbyråenes status som arbeidsgivere. Foreløpig kan vi bare gjette i hvilken grad Stortingsvalget vil få betydning for de norske reglene om vilkår for innleie og innleides rett til de samme lønnsvilkår som om de var ansatt (likebehandlingsprinsippet).

Disse reglene gjelder ikke når virksomheten setter ut arbeid eller kjøper tjenester som selvstendige underentrepriser. Ved innleie har du imidlertid styringsrett over medarbeiderne, i motsetning til ved en entreprise.

Mens vi venter på den politiske utviklingen: Hva er egentlig forskjellen mellom innleie og underentreprise?

I mange tilfelle er svaret på dette åpenbart. Mange kaller det imidlertid "innleie" i grensetilfelle som ikke er så lett å se og hvor rettighetene blir uklare å forstå. Høyesterett behandlet skillet mellom innleie fra bemanningsbyrå og selvstendig underentrepriser i en ny dom fra i sommer (Rt 2013 side 998). En arbeidstaker hadde i mer enn 4 år arbeidet ved Statoils bedriftsinterne postkontor på Sandsli. Han hadde hele perioden vært ansatt i selskapet Quality People, som hadde kontrakt med Statoil om bemanning og drift av det bedriftsinterne postkontoret.

Da Quality People mistet kontrakten med Statoil mistet arbeidstakeren også sin jobb. Arbeidstaker hevdet imidlertid å ha vært innleid til Statoil i mer enn 4 år. Han mente derfor hadde krav på fast ansettelse etter den såkalte "4-årsregelen", som sier at arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt eller innleid i mer enn 4 sammenhengende år har krav på fast ansettelse. Statoil hevdet imidlertid at kontrakten med Quality People hadde vært en selvstendig underentreprise, selv om Quality People i andre sammenhenger var et bemanningsbyrå.

Høyesterett viste til at det avgjørende for grensen mellom innleie og entreprise må være hvem av partene som har ansvaret for ledelsen og resultatet av det arbeidet som skal presenteres. Videre viste de til en helhetsvurdering med følgende vurderingsmomenter:

  • Om oppdragets innhold har vært klart bestemt på forhånd
  • Om det var Quality People eller Statoil som hadde hatt ledelsen av arbeidet ved postkontoret
  • Om det var Quality People eller Statoil som hadde fastsatt og kontrollert arbeidstiden
  • Om det var Quality People eller Statoil som kunne avgjøre arbeidsstyrkens størrelse og sammensetning
  • Om det var avtalt en fast pris for arbeidets utførelse
  • Om den utførende part, her Quality People hadde et selvstendig ansvar for resultatet av arbeidet de ansatte hadde utført.

Arbeidstakeren tapte saken, da Høyesterett kom til at avtalen innebar at Quality People hadde driftet det interne postkontoret som en underentreprise. Ved underentreprise gjelder ikke innleiereglene, herunder 4-årsregelen. Arbeidstaker fikk derfor ikke krav på fastansettelse i Statoil.

Denne artikkelen er ikke en oppfordring til å utforme flere oppdrag som underentrepriser. Momentlisten ovenfor gir imidlertid en fin påminnelse og veiledning når vi trenger å vurdere hvilke rettigheter og plikter vi har. Ved innleie har du styringsrett over medarbeiderne, i motsetning til ved en entreprise. Husk at det er realitetene som teller, ikke (bare) hva man kaller det.