Pro bono - den raskest voksende formen for frivillighet blant ansatte i bedrifter

Tradisjonelle former for frivillighet blant bedrifter er blant annet ulike former for dugnadsarbeid, innsamling av penger og salg av produkter der inntektene går til et godt formål, mens ved å donere profesjonelle pro bono-tjenester benyttes ansattes kjernekompetanse for å skape verdi uten å ta betalt for tjenestene.

I Pro bono-prosjekter braser kompetanse, energi og engasjement sammen i møtet mellom non-profit og for-profit kultur. Nye geografier, nye markeder og nye økonomier representerer en spennende arena, der et ønske om å løse samfunnets utfordringer er grunnleggende drivkraft.

Ifølge CECP sin siste rapport, har 53 % av europeiske bedrifter etablert et pro bono program. Det å gi sin tid og kompetanse, på frivillig basis, såkalt «Skills-Based Volunteering», har vist seg å gi også bedriftene som har etablert slike programmer stor verdi over tid.

Norske bedrifter ligger langt etter og har ennå ikke oppdaget gevinsten ved å donere bort kompetanse, mens amerikanskeide og franskeide selskaper i Norge ser gevinsten, og har allerede etablert sofistikerte og betydningsfulle pro bono-program. Dette engasjementet bør også norske bedrifter koble seg på og bidra til, for her kan man faktisk hente ut konkrete gevinster i form av lokal tilknytning, samfunnsrelevant engasjement og synlighet, økt lojalitet blant ansatte og innovativ kompetanseheving, for å nevne noen.

Hva er «Skills-Based Volunteering» eller kompetansebasert frivillighet?

Kompetansebasert frivillighet kan enten være basert på at enkeltindivider selv engasjerer seg i arbeidet til en ideell organisasjon, og derigjennom tilbyr sin spesielle kompetanse, gjerne via en ideell formidler. Eller at bedrifter legger til rette for at de ansatte skal kunne bidra på prosjekter for ideelle organisasjoner, organisert gjennom et strukturert program, utviklet og styrt av bedriften.

Gjennom kompetansebasert frivillighet, kan bedriftene tilby spesifikk kunnskap og unik erfaring som de ansatte besitter, noe som ofte er det ideelle organisasjoner trenger aller mest. Bedrifter kan tjene på å betrakte denne formen for «sosial investering» som del av sin strategi. Denne faktoren er spesielt viktig der bedriften ser etter måter å demonstrere en løpende forpliktelse til samfunnet på, og å diversifisere sin tjenesteportefølje. Kompetansebasert frivillighet er helt klart med på å utvikle nye verdiforslag som bedriften kan bygge videre på og oppnå konkurransefordeler ved å anvende kommersielt.

Det at bedriften har etablert et program for kompetansebasert frivillighet vil også hjelpe bedriften med å rekruttere og beholde de beste medarbeiderne. Arbeidssøkere blir stadig mer interessert i en bedrifts samfunnsengasjement, særlig gjelder dette unge mennesker. Forskning viser at bedrifter som tilbyr sine ansatte mulighet til å bistå ideelle organisasjoner kan vise til forbedring i ansattes lojalitet, motivasjon, stolthet til egen bedrift og sågar produktivitet. Arbeide for ideelle organisasjoner bidrar til å gi de ansatte et nytt perspektiv og stimulerer deres kreativitet.

Et godt pro bono program tar sikte på å engasjere ansatte, er basert på bedriftens kjernekompetanse, forretningsmål og verdisett. I tillegg bør det ta hensyn til tilgang på ledig tid innenfor arbeidsplassens arbeidstid opp mot de ansattes engasjement på fritiden. Gevinstene bedrifter kan hente av å implementere et program for kompetansebasert frivillighet er blant annet:

• En innovativ måte å utvikle sine medarbeidere på
• Økt lojalitet blant ansatte
• Økt lokal tilknytning ettersom pro bono-prosjektene ofte er hyperlokale
• Bedret omdømme
• Verdien av bedriftens kompetanse synliggjøres i samfunnet
• En mulighet til å applisere kjernekompetanse på nye områder, ideer, økonomier og geografier

Fordeler for den ideelle organisasjonen

Det at bedrifter står bak bistanden, gjør at den ideelle organisasjonen får tilgang til verdifull spiss-kompetanse som den ellers ikke ville hatt råd til å kjøpe til markedspris. Ved at bedriften etablerer et strukturert program vil den mobilisere interne krefter etter hvert som oppgavene skal løses, slik at organisasjonen hele tiden får de beste rådene og de smarteste løsningene. På denne måten får organisasjonen mulighet til å utvikle seg i takt med behovet der ute, og til å operere mest mulig effektiv i et bistandsmarked med økt fokus på effektiv bruk av midler (graden av resultatoppnåelse for hver krone som legges inn).

I Norge er organisasjonen Prospera ledende innen dette området. Prospera har 350 pro bono-konsulenter i sitt nettverk, lokalisert i Oslo, Bergen og Stavanger, og er i ferd med å kunne tilby tilsvarende tjenester også i andre store norske byer. Omfanget og verdien på leveranser fra Prospera øker for hvert år. Prospera ble opprettet i 2009 og har siden etableringen bidratt med leveranser til sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner. I 2016 har Prospera tildelt 30 prosjekter til ideelle organisasjoner.

Se Taproot Foundation dele sine erfaringer etter å ha jobbet med 50 Fortune 500 selskaper.