Seniorer trenger muligheten for midlertidig ansettelse og innleie

Er du født på 50- eller 60-tallet handler det om å klamre seg fast i den jobben du har. Sjansen for å få seg ny, fast jobb synker nemlig drastisk med alderen. Da vil muligheten for en midlertidig stilling eller innleie være en mulighet – ikke et problem, slik regjeringen virker å ha som utgangspunkt.

Mister du jobben som 55-åring, betyr dette fort 15 år uten jobb. En rekke undersøkelser viser nemlig at alderen blir et problem når man bikker 55 år. For noen yrker kommer problemene langt ned i 40-årsalderen. «Bli konsulent», pleier jeg å si når jeg blir kontaktet av 50+’ere som av forskjellige grunner er uten jobb og prøver å komme inn på arbeidsmarkedet igjen. Eller gå i dialog med et bemanningsselskap som «får deg innenfor». Det er en flott måte å bruke seg selv, holde seg oppdatert og tjene penger. Hvis målet egentlig er ansettelse, gir det også mulighet for å vise seg frem for mulige arbeidsgivere. Men ikke alle har ønske om å bli konsulenter. Enda færre har forutsetninger for det. De fleste ønsker bare å bli en del av et kollegafelleskap, føle at de bidrar i samfunnet og tjene en grei lønn. Alternativet er å ta ut pensjon og AFP, eller enda verre: Gå på arbeidsledighetstrygd og føle seg overflødig.

Redd for feilansettelser
Snakker man med virksomhetene, er de fulle av godvilje til å ansette mennesker over 55 år. Men når det kommer til handling, så kommer tvilen og motforestillingene. Det kan være en opplevelse om at seniorene egentlig er overkvalifisert for stillingen, en redsel for at vedkommende ikke skal finne seg til rette og trives eller en ide om at de ikke henger med teknologisk. Når man snakker med virksomhetene kommer det også frem bekymring for «innelåsning», det vil si at seniorene på grunn av alderen blir sittende i en stilling de likevel ikke passet så godt til, fordi mulighetene utenfor virksomheten er få. Det blir fort et problem for alle parter.

Ansettelser handler i stor grad om å unngå feilansettelser, og mange som ansetter er redde for å ta for stor risiko. De driver det som kalles negativ seleksjon, ofte helt ubevisst. De siler rett og slett vekk det som fremstår som annerledes. De som ser annerledes ut, har annerledes navn, de som har hull i CVen eller på annen måte utfordrer det som fremstår som kjent, trygt og godt sorteres til side. Det handler ikke alltid om at virksomheten ikke er positivt innstilt, rent prinsipielt. Det handler om holdninger, fordommer og at den enkelte leder vet at dersom noe «ikke funker» så ender det opp som hans eller hennes «problem».

Viktig tiltak for å få alle i arbeid
Når man får inn en ny kollega, blir det lettere å se mennesket og ikke bare stereotypien. Muligheten for midlertidig ansettelse vil gi virksomheten og jobbsøkeren anledning til å prøve ut «forholdet» og kan være nettopp det som skal til for at medarbeideren får vist seg frem og bevist at stereotypiene ikke stemmer. Når flere kommer i arbeid får virksomheten sårt tiltrengt kompetanse og samfunnet får en skatteyter i stedet for en trygde- eller pensjonsmottaker.

Å ta vekk muligheten for midlertidig ansettelse eller å bli leid ut gjennom bemanningsselskap, er rett og slett et dårlig tiltak når målet er å få hele folket i arbeid.

Denne artikkelen ble først publisert som innlegg på NRK Ytring 22. desember 2021.

Les mer:
HR Norge: Hvordan skaffe deg jobb som 50+
HR Norge/Kantar: Når jobben ryker, hvem ryker med den?
HR Norge/Kantar: Arbeidslivsundersøkelsen ALx: Aldersmas blir selvoppfyllende profeti