Fremtidens arbeidsliv – på kort og lang sikt

Dr. Daniel Susskind presenterer to viktige fremtidsbilder, og begge to vil ha stor innvirkning på HR-faget slik vi kjenner det. Susskind er ikke noen hvemsomhelst, han har vært rådgiver innen strategi for den Britiske regjeringen og New York Times går så langt som å si at bøkene hans burde være obligatorisk lesning for kommende presidenter.

Daniel Susskind er professor er tilknyttet Oxford University ved The Institute for Ethical AI og er også Research Professor ved King’s College London. Han regnes blant de fremste tenkerne på arbeidsliv og utviklingen av profesjoner. Bøkene hans, «The Future of Professions» og «A World Without Work” utfordrer oss til å ta et brutalt ærlig blikk på hva fremtiden kommer til å bringe. Gjør vi ikke det kommer fremtiden til å treffe oss før vi aner det.

Å snakke om en fremtid hvor arbeidsoppgaver, ja kanskje til og med arbeidslivet, ikke lenger er menneskers domene kan synes dystert. For Susskind handler det om å se oppsiden. Klarer vi å ta den teknologiske utviklingen vi er vitne til på alvor, vil vi klare vi å skape verdifulle liv også i en fremtid som er markant ulik den tiden vi lever i nå.

Fremtidens arbeidsliv – på kort og lang sikt

Susskinds TED-foredrag er sett over 1, 6 millioner ganger. Så hva er det han påpeker som gjør at bøkene hans anses å være så viktige? Det handler om fremtidens arbeidsliv, og hvilke sannsynlige scenarier vi står overfor. Susskind presenterer to viktige fremtidsbilder, og begge to vil ha stor innvirkning på HR-faget slik vi kjenner det.

1. Teknologi forsterker våre egenskaper

Det første fremtidsbildet er ikke et så langt steg unna det vi ser i dag, og er nok for de fleste av oss langt enklere å ta innover oss. I mange tilfeller er dette en del av hverdagen allerede, men med videreutvikling av teknologiske løsninger vil endringene bli mer drastiske.

Vi ser allerede at for eksempel leger bruker IBMs kunstige intelligens, Watson, til å hjelpe med å stille korrekt diagnose ved sykdomstilfeller. Watson kan lese gjennom all medisinsk forskning på kort tid (et menneske ville ikke engang klare gjennom sin levetid), for så å forsterke det profesjonelle menneskets, i dette tilfellet legens, evne til å stille en diagnose. Vi har kommet et stykke med denne teknologien allerede, og med tiden vil den bli enda mer imponerende.

2. Teknologien tar over alle arbeidsoppgaver

Fremtidsbilde nummer to er nok vanskeligere å ta innover seg. For hva skjer når vi ikke lenger jobber, rett og slett fordi en maskin vil gjøre jobben bedre enn vi kan gjøre den selv. Hva skal vi gjøre da?

Tanken her er at etter hvert som maskiner tar over arbeidsoppgavene, vil de også i større grad stå for utviklingen av nye oppgaver. Disse vil igjen tilfalle maskiner, fordi de er laget av og for maskiner. Teknologien tar over styringen.

Når jobben ikke er en kilde til mening i livet

Begge Susskinds fremtidsbilder tar på en måte for seg spørsmålet – hva skal vi med jobber? Eller – hva skal mennesker med jobber? Grunnen til at det finnes ulike profesjoner er enkelt og greit fordi vi ikke har mulighet til å kunne alt. Vi klarer ikke å være leger, bilmekanikere, rørleggere, professorer i HR, og arbeidsrettsadvokat på én gang. Profesjoner eksisterer fordi det er et behov. Men hva om det ikke lenger er behov for dem? Eller i hvert fall, ikke behov for at vi mennesker utfører dem?

Noe av dette ser vi allerede i dag, kanskje daglig. Det er veldig mye vi ikke trenger å kunne, fordi vi har umiddelbar tilgang til informasjonen gjennom nettet. Ikke nok med det, vi har også tilgang på artikler og videoer som viser oss hvordan vi skal gjøre ting. Så ikke bare kan vi finne ut hva vi trenger å vite, eller kjøpe - vi kan også lære oss hvordan vi fikser det på egenhånd. Dette gjør oss mindre avhengig av hverandre.

Videre ser vi en teknologisk utvikling som gjør det mulig for maskiner å ta over flere og flere arbeidsoppgaver, og det er spesielt dette fremtidsbildet Susskind tror er nærmere enn vi ser for oss. Vi er kanskje nødt til å vurdere hva det er som gir livene våre mening, og akseptere at på et eller annet tidspunkt vil ikke jobb være en aktuell kilde til dette lenger. I en verden hvor selvaktualisering i stor grad er knyttet opp til nettopp suksess i arbeidslivet, kan dette bli vanskelig å svelge.

HR nå og i fremtiden?

Så hva betyr disse fremtidsbildene for HR? Rent umiddelbart ser vi allerede ulike virksomheter som tar grep. Et eksempel er Telia, som vant HR Norges Kompetansepris i 2021, hvor ansatte tar en aktiv kuratorrolle i kompetansearbeidet. Det handler med andre ord ikke nødvendigvis om å kunne alt, men om å vite hvor det som bør kunnes er å finne, slik at de som trenger det lett har tilgang.

På lengre sikt kan det også bety nye HR-roller. Under Kompetansedagen i 2021 snakket blant annet Robert Brown om 21 nye HR-roller for fremtiden. Kanskje må vi tenke enda lenger frem, og se på hvordan HR kan være et transisjonsledd fra en verden der vi går fra å forsterke våre egenskaper og ferdigheter gjennom teknologi, til å overlate det vi i dag kjenner som arbeidslivet til maskinene. HR vil kanskje i større grad handle om å skape mening i en ny tilværelse. For de menneskelige ressursene, vi vil jo fremdeles være der.

I år er vi så heldige å ha flere anledninger hvor du kan få høre Daniel Susskind på HR Norges scener. Han stiller med ulike foredrag, og du kan treffe ham på regionkonferansene i Stavanger og Bergen, og på HR Forum i november.

Se program og påmelding for HR Dagen i Bergen 20. september her.
Se program og påmelding for HR Konferansen i Stavanger 21. september her.

Forside program HR Forum 2022

Referanser:

https://www.nytimes.com/2020/01/14/books/review/a-world-without-work-daniel-susskind.html