Lenes håndsopprekking kostet arbeidsgiveren millioner

Lene rakk opp hånda. Spørsmålet hennes nullstilte 1500 interne arbeidstimer i selskapet hun den gang jobbet for. Men det er en annen historie. I dag oppdrar Lene Renneflott hund gjennom positiv forsterkning på fritiden og gjeter katter ved Universitetet i Oslo i arbeidstiden.

— Myten sier at hunder skal oppdras som ulver, og få en tydelig plass i hierarkiet, sier Lene Renneflott. — Nyere forskning viser at det ikke stemmer. Positiv psykologi, autonomi, mestring og mening fungerer like godt på hunder som på mennesker.

Lene Renneflott har ropt «ulv» før. At seniorrådgiveren ved avdeling for personalstøtte ved Universitetet i Oslo er ukens HR-profil, skyldes at hun rakk opp hånda på et allmøte. Hun jobbet i Making Waves, og HR-direktøren presenterte et grandiost prosjekt for prestasjonsmåling. Spørsmålet Lene stilte fikk selskapet til å avskrive de 1500 arbeidstimene som til da var brukt på utviklingsarbeidet.

Lene Renneflott er ikke bare komfortabel med at denne historien kommer opp. — Det ser jo ut som om jeg var en i overkant kostbar arbeidstaker for Making Waves, men resultatet ble at motivasjonen i organisasjonen økte, sier hun.

Nå jobber Lene med HR blant 7.500 ansatte og 33.000 studenter, i et miljø som i henhold til populære myter består av arrogante akademikere som setter snublefot på hverandre og stjeler forskningsarbeid fra sine egne studenter.

– Det er myter, sier Lene. – Mye har endret seg i akademia. Det er ikke lett å være solospiller lenger. Også her er godt lagspill og godt lederskap avgjørende for suksess. Stadig flere av de vitenskapelige lederne er opptatt av HR.

— Ledelse her har tidligere først og fremst vært administrasjon. Nå er det, som i resten av arbeidslivet, stadig mer fokus på motivasjon, kompetanse og produktivitet. Men mytene er seiglivede, og noen ganger tror jeg kanskje litt på dem selv. Da prøver jeg så godt jeg kan å lytte, for å høre hva de egentlig ber om, og holde mine egne fordommer i sjakk.

Fordommer?

— Ja, fordommer. På kontoret mitt har jeg en liste over mulige fordommer som en påminnelse til meg selv.

– Hva er den vanskeligste fordommen å nedkjempe?

– Den vanskeligste fordommen å bekjempe er at jeg ikke må tro at min egen kunnskap og erfaring er viktigere eller riktigere enn det jeg møter hos andre. Jeg vil heller ha en leder som har eierskap til en problemstilling enn en som gjør det fordi hun på HR sa det.

Universitetet i Oslo er en av få høyere utdanningsinstitusjoner som fremdeles holder på at ledelsen skal velges blant likemenn i demokratiske valg hvor både ansatte og studenter får avgi sin stemme. Det er ikke bare en utdanningsvirksomhet, det er også en politisk organisasjon, og for HR gir det helt spesielle utfordringer.

– Universitetet kan på en måte beskrives som et anarkistisk demokrati, sier Lene.

– Det kan være vanskelig noen ganger. I HR er man jo i en posisjon hvor man skal reflektere over sin rolle. I vår organisasjon skal man i tillegg være politisk uavhengige. Det krever stor tilpasningsdyktighet.

Tilpasningsdyktighet har Lene fått inn fra barnsben av. Faren jobbet for velferdstjenesten i handelsflåten, og familien flyttet rundt hele kloden. Norske Lene flyttet først hjem til Norge da hun var 17 år.

– Jeg kom som en rotløs ungdom til miljøer hvor alle var bofaste. Det har gitt meg kompetanse til å passe inn overalt og kunne snakke med alle slags mennesker.

Foruten sitt morsmål norsk, snakker hun engelsk, japansk, fransk, nederlandsk og tysk.

I tillegg snakker hun altså flytende med professorer.

Og hunder.

– Vi har fått en border terrier, sier hun. — Det er utrolig spennende og nyttig å lære seg å jobbe med en helt annen type vesen. Hundedressur tar utgangspunkt i forskning på ulv i fangenskap. Der handler det om å dominere. Men hunder er ikke ulver. Akkurat som med mennesker fungerer positiv forsterkning mye bedre enn negativ avskrekking. Da får du smartere hunder og lykkeligere eiere. Det handler om kontakt, godbiter, koordinasjon og timing, og å lære seg å lese hundens intensjoner før han gjennomfører dem.

– Hvordan overfører du dette til HR-jobben ved Universitetet?

— Oi, nå må du ikke lage trøbbel for meg og fremstille det som at jeg sammenligner hunder og akademikere. Det som står høyest i akademia er autonomi og akademisk frihet. Det å følge en evidensbasert tilnærming til hundetrening handler om å støtte hundens autonomi, nemlig det å bistå den til å ta riktig valg. Spesielt i krevende situasjoner som i interaksjon med andre.

— Det er en tilnærming til dyr som jeg kan identifisere meg med fra mitt arbeid med mennesker. Og det var det som gjorde at jeg, som egentlig er et kattemenneske, knakk koden med hund.

— I universitetssektoren snakker man ofte om at både HR og ledelse kan sammenlignes med å gjete katter. Og det er jo noe av det morsomste jeg vet - for det handler om å støtte folk til å lykkes best mulig med det de er opptatt av,. samtidig som man holder et blikk på helheten og jobber for å styrke fellesskapet. For å støtte folk må du lytte, virkelig lytte til dem, da først kan du bidra. Sånn er det med dyr og, bare at der må du lære deg et helt nytt språk i tillegg.

Lene beskriver sin HR-jobb som «en sentral rådgiverrolle med fokus på HR-utvikling og strategisk HR i en stor og kompleks akademisk organisasjon».

— Jeg har ofte travle dager som spenner over alt fra å rådgi en ledergruppe på et museum eller fakultet til å presentere en rapport i Universitetets AMU til å ha et samarbeidsmøte med en HR-sjef på et fakultet til å veilede en prosjektleder for et virksomhetsovergripende prosjekt på hvordan involvere interessenter. Det kan også være at jeg leder forskjellige store eller små arbeidsmiljøprosesser, underviser eller bidrar til å utvikle kurs.

Hennes vei inn i HR beskriver hun som en vinglete reise mellom psykologi og litteratur.

—Jeg er grunnleggende interessert i hva som driver folk. Derfor er jeg nok også over gjennomsnittet interessert i motivasjon og har stor glede av å se mennesker og organisasjoner lykkes.

Studieløpet hennes er intrikat, og har gått fra litteratur til psykologi, tilbake til litteratur.

– Jeg tok først de litterære og språklige grunnfagene mine, så psykologi grunnfag før jeg vendte meg til hovedfag i engelsk litteratur, forteller hun. – Der etter gjennomførte jeg til min master i litteratur mange år senere før jeg til slutt kastet meg på en MSc i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Men det var noe som manglet: nærhet til virkelige mennesker og deres motivasjon – det som var den primære drivkraften hennes. Paradokset hun oppdaget var at psykologi ikke nødvendigvis er faget som lar deg jobbe med mennesker og motivasjon.

– En venninne studerte psykologi i England, forteller Lene. – Hun var frustrert. Hun kom jo ikke i nærheten av et eneste menneske. Det var bare teori. «Jeg trodde vi skulle lære noe om hvordan mennesker grunnleggende er», sa hun til sin psykologiprofessor. «Da burde du kanskje heller ha studert litteratur», svarte professoren tørt.

– Utdanningen og masterne ga meg det psykologfaglige og vitenskapelige bakteppet jeg trengte for hva jeg ønsker å få til som HR-praktiker. Jeg er stor tilhenger av gjennomtenkt evidensbasert og strategisk HR.

Også Lenes jobbkarriére har gått i sikksakk.

— Jeg falt litt tilfeldig inn i film og forlagsbransjen. og deretter inn i design- og kommunikasjonsbransjen. Etter hvert har den røde tråden blitt å lede prosjekter, først og fremst innen organisasjonsutvikling, men med et tydelig menneskelig fokus.

Nå er hun altså ved Universitetet i Oslo.

— Hva er det beste ved jobben din?

— At jeg får jobbe bredt og variert i en stor og kompleks kunnskapsorganisasjon. At jeg får jobbe i en organisasjon som har et viktig samfunnsoppdrag og der veldig mange virkelig brenner for det de jobber med. Og, ikke minst at jeg får jobbe med veldig mange flinke folk. Jeg har stor frihet og høy tillit fra mine overordnede.

— Hva liker du minst?

— At det til tider kan være vanskelig å se resultater når organisasjonen er så stor.

— Hvordan vil du beskrive virksomheten du jobber i?

— Universitetet i Oslo er Norges eldste og største universitet. Det er en veldig kompleks organisasjon.

— Hva er dine og din virksomhets største HR-utfordringer akkurat nå?

— Å understøtte universitetets strategi om å bli et verdensledende forskningsuniversitet. At vi skal tiltrekke oss de beste i verden og legge til rette for flere innovative tverrfaglige samarbeid. HR må jobbe med systematisk arbeidsmiljøutvikling, leder- og medarbeiderutvikling, forbedrede rekrutteringsprosesser, samt alle støttefunksjoner for å få det til.

– Si mer om det.

– Det handler om ekstremt mange ting på samme tid. Hvordan vi driver internasjonal rekruttering; hvordan vi ivaretar og løfter frem norske forskere; hvordan vi klarer å få opp gode nok sentre for fremragende forskning; hvordan vi klarer å levere en utdanningskvalitet som gjør at vi kan ivareta samfunnsansvaret.

– Det er masse å gjøre på HR-siden. Lederutvikling, medarbeider- og arbeidsmiljøutvikling. Rekruttering av akademikere, som er veldig krevende.

– Våkner du om natta og tenker på hvordan dere skal få dette til?

– Jeg skiller meg nok fra andre som jobber med HR ved at jeg liker godt å se helhetlig og langsiktig samtidig som jeg er tilfreds med å få til små endringer.

— Hva er dine og din virksomhets største HR-utfordringer over en 3-5 års horisont?

— De samme som nå, men tydeligere definert og spisset.

— Hvorfor er HR viktig?

— HR er viktig fordi mennesker er de viktigste ressursene en organisasjon har. Spesielt ved et universitet. Det å legge til rette for at både ledere og medarbeidere har den kompetansen og de rammer som skal til for å lykkes er den eneste veien å gå for å lykkes.

— Hva er dine tre beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

— Sett deg inn i HR som fag. Lær mest mulig om hva som driver, hindrer eller utvikler individer, grupper og organisasjoner. Og når du får jobb: bry deg om enkeltmennesker på alle nivåer i organisasjonen, vær ydmyk og lytt mest mulig. Du kommer til å lære noe nytt, om faget ditt, deg selv eller andre, hver eneste dag!

— HR er et fag. Vi må være stolte av det vi kan og vise hvordan HR bidrar til at organisasjoner, ledere og medarbeidere lykkes. HR må jobbe sammen med ledelsen for våge å prøve og feile, være opptatt av gode metoder, ha en systematisk tilnærming og evaluere det vi setter i gang. Det må være et mål i seg selv å lære mest mulig av hver eneste prosess vi kjører.

— Hvem vil du gjerne lese om i en senere HR-profil?

Kirsti Godal Undebakke, NTNU. Jeg har vært så heldig å jobbe med Kirsti på ARK som er arbeidsmiljøundersøkelsen utviklet spesielt for Universitets- og høgskolesektoren. Kirsti er en helt unik drivkraft og rådgiver for HR og ledere i hele sektoren innen helsefremmende arbeidsmiljøutvikling.

– Det er notert.

HR-profilen Lene Renneflott

Lene renneflott sq 600

Lene Renneflott

Nåværende: Seniorrådgiver - Avdeling for personalstøtte ved Universitetet i Oslo, hvor hun blant annet jobber med HR-utvikling, prosjekt- og prosessledelse. lederutvikling og lederstøtte, arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK.

Arbeidserfaring

  • 2010 – 2014 HR Development Manager, People & Processes, Making Waves
  • 2008 – 2010 Prosjektleder, Utviklingsavdelingen, Reaktorskolen
  • 2007 – 2008 Daglig leder, Prosjekt- og Prosessdesign (2007-2008)
  • 2004 – 2007 Prosjektleder, Utviklingsavdelingen, Norges Kreative Høgskole

Utdanning

  • Master i litteratur og kulturfag
  • Master of science i arbeidspsykologi