Livsmatthet – den nye normalen?

Etter to år med pandemi så er vi klar for lysere tider. En evinnelig runddans av åpning og lukking av samfunnet tar på. Når i tillegg den politiske uroen i sørøst-Europa når nye høyder, så kjenner flere at det begynner å røyne på optimismen.

Hvis pandemien har brakt med seg noe godt, så er det definitivt den økte graden av digitalisering. Det sies at den teknologiske utviklingen, bare det siste året, tilsvarer syv år med utvikling under normale omstendigheter. For virksomheter er det gledelig å se at resultatene genereres i like stor grad fra hjemmekontoret. Den hybride arbeidshverdagen har blitt «den nye normalen». Vi har blitt mer effektive, vi mestrer hverdagslogistikken bedre og vi har stadig flere digitale verktøy som hjelper oss med dette.

Medaljens bakside er imidlertid at vi er flokkdyr – og når hybridkontoret blir mindre hybrid og mer utelukkende digitalt, så mistrives mange av oss. Det sies å være viktig for både identitet og følelse av tilhørighet. Vi forsøker fortsatt å finne formen på hvordan bygge kultur via digitale kanaler og hvordan vi best mulig skal evne å se våre ansatte- og kolleger over skjerm. Hvordan påvirker alle disse raske endringene oss emosjonelt?

En tåkete følelse med fravær av begeistring og giv, hvor det å mobilisere motivasjon føles som å starte en bil med den gode gamle «choken». Det er mandag hele året. Fordi man har energi, så er ikke dette det samme som en depresjon - men man føler seg flat og tom. Man har ingen symptomer på psykisk sykdom, men man er ikke akkurat selve bildet på psykisk velvære heller. Man bruker ikke sin fulle yteevne. Dette er slik psykologen Adam Grant beskriver en såkalt «livsmatthet». Rett og slett dritten i midten.

Livsmattheten tar gnisten av motivasjonen, ødelegger konsentrasjonen og gjør det tre ganger så sannsynlig at man får mindre gjort. Det ser ut til å være mer vanlig enn alvorlig depresjon, og til en viss grad kan det være en større risikofaktor når det gjelder psykisk sykdom, nettopp fordi det er så vanskelig å identifisere.

Er livsmatthet en konsekvens av den tilsynelatende evigvarende uroen i omgivelsene? Kan denne livsmattheten og likegyldigheten medføre en redusert evne til å føle det eneste som skiller oss fra robotene? Har livsmatthet blitt «den nye normalen»?

Mye av årsakene til livmatthet attribueres til at fremskrittstroen er svekket. Troen på at fremtiden alltid blir bedre enn fortiden er ikke like sterk som før. Kanskje dette er bra for å evne å sette pris på «her og nå»? Vi lever tross alt i ett av verdens rikeste land, så det å få justert forventningene til livet kan vel bare være sunt?

Så kanskje vi bare skal ta oss en teskje med «ta-deg-sammen», som de ville sagt i Kompani Lauritsen?

Gunvor Dyrdal

Gunvor Dyrdal er utdannet psykolog med en doktorgrad i positiv psykologi og hun er en av syv foredragsholdere på årets konferanse innen sykefravær og arbeidsmiljø. Vi har fått hennes faglige refleksjoner rundt tematikken.

- Livsmatthet sies å ha krøpet frem under pandemien som en konsekvens av isolasjon. Men er livsmatthet nytt? Eller bare et nytt begrep på et velkjent fenomen?

- Flourishing (blomstring) og languishing (livsmatthet) er spennende fenomen som vi kanskje ikke har vært så bevisste på tidligere. Tilstanden har alltid vært der, men ikke like fremtredende for mange. Nå er det et kollektivt «problem», da blir det mer fokus på det. Rammene pandemien har påtvunget oss har begrenset oss såpass mye mer enn hva vi er vant med. Dette har synliggjort viktigheten av de sosiale relasjonene våre. Vi er mer sårbare uten dem. De vanlige sosiale møteplassene har forsvunnet eller blitt innskrenket og vi har blitt tvunget til å ta mer ansvar selv dersom vi ønsker sosialt påfyll. Vi har fått lite drahjelp av samfunnet og det kan oppleves som mer krevende.

- Er noen mer disponert for livsmatthet enn andre?

- Alle kan bli rammet, men vi er jo ulikt skrudd sammen. Noen har simpelthen et lysere sinn, mens andre er mer pessimistisk av natur. Hvor i livet vi befinner oss spiller også inn på hvordan vi har det, og hvilke behov vi har. Noen har større kontraster i følelseslivet, mens andre er mer flate. Kanskje det er mer uvant/tomt med denne situasjonen fordi vi nettopp blir tvunget til å stoppe opp litt mer og kjenne etter. Når det er mindre støy i omgivelsene så blir det rom for mer signaler fra oss selv. I tillegg så har noen utviklet bedre strategier enn andre for å mestre krevende perioder og det vil naturligvis også påvirke.

- Synes vi synd på oss selv? Hvordan finne balansen mellom å validere følelser og ha en pragmatisk og løsningsorientert holdning?

- Kan godt hende at vi synes synd på oss selv, men det handler mye om at vi ikke liker så godt endringer. Noen er mer fleksible enn andre og for disse vil det ikke være like smertefullt. Det er imidlertid viktig å presisere at det å validere følelser ikke er synonymt med «kos med misnøye». Å validere følelser er å se virkeligheten for slik den er. Det er å objektivt anerkjenne situasjonen for slik den er og akseptere det. Ved å validere følelsene sine så aksepterer man, men man kan velge å ikke ta bolig i følelsene. Man fokuserer på løsninger for å komme seg videre.

- Er livsmatthet kommet for å bli, eller er det pandemibetinget?

- Nå blir det sommer og sol og for de fleste så vil nok sesongen vi går inn i kunne være med å bidra til at man kommer lettere ut av det. Lettere enn dersom det var mørketid. Hvis livsmattheten setter seg så kan det være lurt å prate med noen. Er dette en mulighet til å være litt detektiv for å bli kjent med seg selv? Noen har stoppet mer opp og skiftet jobb for eksempel. Ta det du får gratis og bruk det som er tilgjengelig!

- Hvordan kan ledere og kolleger hjelpe til og booste noen som er livsmatt?

- Først og fremst så er det essensielt å ha/skape en kultur som oppfordrer til åpenhet. Vi må heller ikke være redd for å tørre å stille spørsmål som beveger seg utover small talk’en. Vi må ha ledere som oppfordrer ansatte til å kjenne seg selv som hele mennesker og de ansatte må naturligvis også ta sin del av ansvaret når det gjelder å være åpen rundt sin egen psykiske helse.

- Hva er dine beste tips til hvordan man selv kan håndtere livsmatthet?

- Først og fremst vil jeg trekke frem at dette er en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med deg selv! Still deg selv gjerne spørsmål som; Hva trenger jeg for å trives? Hva innebærer et godt liv for meg? Og hvordan sikrer jeg å få påfyll av det jeg trenger? Vi må eie sine egne styrker og ressurser. Hvordan forholder vi oss til at livet er vanskelig? Jo bedre man kjenner seg selv, desto mindre tid bruker man på det? Har du rydda hjemme, så kan du bruke mer tid ute. Man kan bli flinkere på å ikke handle på triggeren og bare reagere utover, men snu blikket innover.

Her er noen enkle tips for en bedre hverdag:

  • Kom deg ut i frisk luft og dagslys! Å bevege kroppen er en enkel måte å produsere lykkehormoner.
  • Si «ja takk» når andre vil gjøre noe for deg, da du forteller noen at «du betyr noe for meg og det betyr noe at du bryr deg». De fleste vet ikke hvordan de skal bidra eller stille opp
  • Når alt føles som en stor grøt – kan du lage en dagbok/takknemlighetsliste. Kanskje er ikke alle dagene like – starte med bevisstheten, hva legger du merke til? Åpne sansene?
  • Bryt opp hverdagen litt – kan du legge inn en tur i løpet av arbeidshverdagen, skifte rom der du sitter? Fysisk endre rammene for hjemmekontoret?

På konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø som gikk digitalt 31. mars kunne du høre Gunvor Dyrdal med foredraget "Hvordan skape engasjement og motivasjon? Back to basics!"

Gikk du glipp av konferansen kan du kjøpe tilgang her.

Forside program Sykefravær og arbeidsmiljø
Les mer Pil