Per Bleikelia: Ansvarlig tilrettelegger for sannhetens mange øyeblikk
Per er heller ikke så redd for kritikk som før. Man slipper nesten sin egen engstelse for det å bli eldre når man hører Per fortelle om sin utvikling og livsreise. En reise som så langt har gitt ham mer mot. Mot til å være seg selv og mot til å tåle kritikk:
— Jeg syns det er kjempeflott når jeg får kritikk. Jeg blir litt lei meg, men det er likevel kjempebra, for da får man løst det. Uenighet og at noen tør å si i fra, det er fremskritt.
Nå har han fått blod på tann, det er tydelig at kritikk er undervurdert i denne lederens øyne. Det skal ikke være farlig å si i fra, dog bør man ikke må spørre de samme om og om igjen.
— Jeg spør ofte yngre leger med friske øyne, og leger uten lederjobb men med masse erfaring. Vi er alle tilretteleggere. Vi er med på å muliggjøre sannhetens øyeblikk.
Nest etter raushet, har Per tillit som sin kjerneverdi, både som menneske og leder. Han fremholder at tillit er like viktig som kontroll, at bjellesauene også er sauer, og at uten motforestillinger vil bjellesauen gå utfor et stup.
Enda tydeligere blir han når vi snakker om tillitens plass i organisasjonslivet:
— Det er egentlig ikke et motsetningsforhold; organisasjoner må ha kontroll - men - det er når du har tillit at du får kontroll.
I følge Per er det ingen god grunn til å ikke ha tillit til folk. Visst gjør vi feil her ved sykehuset, forteller han, men vi vil alle gjøre færrest mulig, og ikke de samme om igjen.
Til å ha et så utpreget pasientfokus, kan det virke litt overraskende at han ikke har de store motforestillingene til forretningsmessige styringsprinsipper i helseverdenen.
Slik han ser det, er det uproblematisk å innføre elementer fra industrien, som eksempelvis «lean»-tankegangen, som han kjenner igjen som konseptet «kontinuerlig forbedring» i helseverdenen. Han hevder en slik tankegang og praksis kan ha mye positivt ved seg, samtidig sier han at helsevesenet ikke må ikke la dette gå ut over trivsel og kvalitet, eller gjøre det slik at helsevesenet ikke klarer å levere det de skal levere.
Han hevder at det går an å forvalte uten å gjøre helse til business. Samtidig må helsesektoren finne seg i at det stilles krav til den, akkurat som til alle andre bransjer.
Per har ikke bare en utpreget lidenskap for raushet og tillit, han er også svært bevisst den rollen kultur og holdninger spiller i et organisasjonsliv.