Nyheter i arbeidsretten – hva bør vi vite nå?

Det siste året 2017/2018 har gitt arbeidsgivere en rekke nye rettigheter og plikter å forholde seg til ved ny lovgivning og viktig rettspraksis på arbeidsrettens område. Både Høyesterett og lagmannsrettene har avsagt viktige avgjørelser som gir retningslinjer for arbeidsgivere innen sentrale områder som håndtering av arbeidstakere med langvarig eller omfattende sykefravær, utvelgelse ved nedbemanning og rettigheter ved virksomhetsoverdragelse.

Det siste året har en rekke nye lovregler på arbeidsmiljølovens område trådt i kraft. Temaene spenner fra arbeidsmiljølovens nye regler om varsling i fjor sommer, til den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft i januar og at GDPR trår til for fullt i mai 2018. I tillegg regulerer den nye statsansatteloven arbeidsforholdene i staten slik at de klart nærmer seg privat og kommunal sektor på flere områder. Samtidig har Høyesterett og lagmannsretten avsagt en rekke dommer på arbeidsrettens område som gir retninger og muligheter man kan ha god nytte av.

Høyesterett har i 2017 avsagt hele 8 dommer som direkte regulerer arbeidsrettens område. Flere er på vei. Disse 8 dommene omhandler særlig spørsmål om aldersdiskriminering, utvelgelseskrets og ansiennitetsberegning ved nedbemanning samt spørsmål om leverandørskifte ga plikter og rettigheter etter reglene om virksomhetsoverdragelse. I tillegg avgjorde Høyesterett en sak om avskjed av statstjenestemann, som vil ha direkte betydning også i forhold til den nye statsansatteloven. Denne kan gjerne ses i sammenheng med flere saker fra lagmannsretten om samme tema.

Fra lagmannsrettene fikk vi i fjor hele 4 dommer knyttet til gyldigheten av oppsigelse grunnet sykefravær. Slike saker er ofte spesielt vanskelige, da menneskelige hensyn til arbeidstakere i en vanskelig situasjon skal strekke seg langt. Dommene danner imidlertid et viktig bilde: 3 av sakene gjaldt håndtering av langvarig sykefravær mens 1 gjaldt oppsigelse av en friskmeldt arbeidstaker som hadde hatt omfattende kortere fravær over mange år. Arbeidstaker ble oppsagt som følge av risiko for fremtidig høyt sykefravær.

Arbeidsgiver vant alle 4 sakene. De 3 sakene som omhandlet langtidssykefravær klargjør og utvider retningslinjene for hvor langt arbeidstakers tilretteleggingsplikt strekker seg før en arbeidsgiver har saklig grunn for oppsigelse. Den siste saken rundt omfattende korttidsfravær over tid viser at det faktisk er en grense for hvor mye sykefravær en arbeidstaker kan ha over tid før arbeidsgiver har rett til å avslutte arbeidsforholdet. Risiko for fremtidig sykefravær er en nøkkel.