Frynsegoder er nå en del av en total-belønningspakke

Av Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge

Skattemyndighetens opprydding i det som tidligere gikk under betegnelsen ”frynsegoder” har skjedd over en periode på vel 30 år. Den første store avklaringen skjedde i 1977. Inntil da kunne begrepet forsvares.  Det har tatt lang tid å avlive at ansattegoder er frynsete.

I dag er ”alt” nøye regulert skattemessig sett.

”Naturalytelser” er nå det korrekte utrykket for de fleste ansattegoder som gis i form av varer, aksjer, rimelige lån, tjenester, bruksrettigheter eller andre goder.

”Velferdstiltak” omfatter for eksempel rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger for ansatte for å styrke samholdet i virksomheten.

”Godtgjørelser” kan være for eksempel gunstige diettsatser i forbindelse med tjenestereiser.

I det nye Statsbudsjettet er det nå foreslått å frikoble grensene for ikke innberetningspliktig godtgjørelse fra Statens regulativ.  Situasjonen hittil har vært at statens arbeidstagerorganisasjoner har forhandlet frem diettsatser for de enkelte land og byer.

I praksis kan dette ha ført til større vekt på steder der statstjenestemenn reiser mye enn må mer ukurante steder der prisen for å leve på vestlig vis kan være svært høy.

Skattemessig innberetning
Det er et studium i seg selv å finne ut av hva som kan gis uten skattemessig innberetning og derved kan være skattefritt for den ansatte. Videre hva som kan utgiftsføres med skattefradrag for bedriften og hva som skal være pensjonsgivende.

I tvilstilfeller kan det være smart å konferere med virksomhetens revisor.  Ved bokettersyn vil manglende innberetning av ansatte-goder ofte bli påpekt.

Det er også interessant at selv om en naturalytelse skal innberettes som lønn og derved beskattes, kan en naturalytelse allikevel være gunstig for den ansatte.  Forutsetningen er nok at denne ”varen” er noe den ansatte ellers ville ha kjøpt for beskattede penger.

Et relevant spørsmål vi må stille oss på HR-siden, er om en kostnad til ansattegoder er mer hensiktsmessig enn utbetaling av penger. Ideelt sett bør det være et mål å skape en optimal situasjon der et beløp gir større verdi både for arbeidsgiver og ansatt.

”Kafeteria-system” ?
Tanken om et ”kafeteria-system” har vært reist med jevne mellomrom.  Undertegnende skrev om ordningen i et kapittel om ”Belønning” i boken ”Personalansvar” i 1981, men det har blitt utviklet få ordninger i Norge.

 I USA har dette vært vellykket. Systemet går ut på at virksomheten tilbyr forskjellige ansattegoder, og har prissatt hver ytelse. Den ansatte kan så velge de ytelsene vedkommende ønsker innen en definert økonomisk ramme. 

Skattereglene i Norge har som hovedregel at en naturytelse skal gjelde for en stor gruppe ansatte. Dette kan innebære problemer med å dekke individuelle ønsker.  Dette kan være en av flere grunner til at en slik ordning ikke har fått noen oppslutning i Norge.

Ansatte i offentlig forvaltning vil ofte hevde at man ikke har noen ”frynsegoder” i det offentlige.

Dette er feil, selv om omfanget nok er større i det private næringsliv.

Støtte til videreutdannelse blir av mange sett på som det beste ansattegode.  En god pensjonsordning er ellers det mest kostbare ansatte –godet. Det spesielle med pensjonspremie er at den er fradragsberettiget på arbeidsgivers hånd, og innberettes ikke som økonomisk fordel for den ansatte.  (I motsetning til premien til gruppelivs- og andre personalforsikringer.)

Uansett er det viktig for enhver arbeidsgiver å bestrebe seg på å synliggjøre verdien av alle ansattegoder slik at ansatte blir bevisste hvilken fordel som ligger i ordningene.

Dette og mye mer vil Risanger komme inn på den 28. oktober.  I tillegg vil man få innsikt i Skandinavias største ”ansatte-gode-ordning”, nemlig Handelsbankens Oktogonen. Norske skatteregler har dessverre gjort at forsøk med tilsvarende ordninger her i landet, har blitt terminert idet de ble betraktet å være en skattemessig ugunstig ordning for ansatte.  Ordningen burde imidlertid kunne passe godt inn også i norsk arbeidslivskultur. Man må i tilfelle finne justeringer som kan tilfredsstille norske skattemyndigheter.

Hør mer om dette på Belønningsdagen 2010, 28. oktober i Oslo

Les også: Ny bok "Ansattegoder, skatt - skatt ikke"