Tips en venn

Av Anne Opedal

Hva er det som gjør at virksomheter havner i krise? En av de viktigste årsakene er forventningene omverden har til virksomheten, og forventningene i dag er høye og komplekse. Ansatte, aksjonærer, kunder, samarbeidspartnere, politikere, media og andre interessenter reagerer på hvordan virksomheten agerer og de reagerer forskjellig. De stiller krav som tidligere ikke har vært relevante. Tradisjonelt har kravene vært av teknisk eller juridisk art, lett definerbare og de baserte seg på våre holdninger, moral og følelser. De nye kravene skiller seg fra dette og kan være vanskelig for virksomheten å identifisere og finne ut hva som blir verdsatt og ikke og hva som skal til for å lykkes. I vår digitale hverdag hvor de aller fleste har tilgang til mobiltelefoner og PC med internett-tilgang og mange benytter seg av sosiale media som publiseringskanal, kan det fort utvikle seg kritiske situasjoner når en misfornøyd interessent deler sin oppfatning med et globalt publikum.

Gode kriseplaner hjelper en organisasjon med å mestre utfordrende situasjoner som kan utarte seg til en krise for organisasjonen. En krise kan utvikle seg svært forskjellig, enten med utspring i en hendelse eller ved at saken har eskalert fra å være en risiko. Et godt planverk hjelper organisasjoner med å håndtere begge typer situasjoner. (www. bursonmarsteller.no)

Når krisen rammer er det mye som står på spill, når omdømmet svekkes kan dette raskt gi utslag i at investorer trekker seg, aksjekursen faller, kundene svikter og omsetningen raer som igjen medfører lavere produksjon. I verste fall vil dette medføre dårligere bunnlinje både på kort og lang sikt.

All erfaring viser at det er av største betydning å være proaktiv og ha en beredskapsplan for hvordan virksomheten skal håndtere kriser effektivt. Til tross for dette viser en ny undersøkelse gjennomført av Penn, Schoen & Berlan i samarbeid med Burson-Marsteller at kun halvparten av Europeiske virksomheter har en beredskapsplan. Men 94 prosent av lederne i de virksomhetene som hadde opplevd krise var beredt og sier at de er overbevist om at dette har spart virksomheten for store omkostninger i forbindelse med krisen. Er man forberedt når krisen rammer kommer man raskere igjennom den, bruker riktige ressurser på å håndtere den, reduserer risikoen for tap av omsetning og dårlig omdømme.

En krise man ikke er beredt for varer lengre og koster mer, det er hardt og krevende å gå igjennom en krise og det tærer både på ledere og de ansattes overskudd. I tillegg fjerner en krise ofte fokuset fra andre viktige områder og man er inne i en ond sirkel som på sikt skaper flere problemer. Det er derfor viktig å løse krisen raskt. Undersøkelsen viser at 59 prosent av virksomhetene som var forberedt da krisen inntraff var over den på under seks måneder, kun 42 prosent av de som ikke hadde en plan klarte det så raskt. Dette gjenspeiler også i hvor stor grad krisen utgjorde en trussel for virksomheten, 42 prosent av virksomhetene som ikke hadde kriseplan følte dette som en stor trussel mens bare 29 prosent av de som hadde en plan opplevde dette som en trussel.

Det paradoksale er at det som oftest er en krise man ikke har beredskap for som utløser investeringen i en kriseplan. Mange velger ikke å investere i dette da de anser det som kostbart, men en krise medfører erfaringsmessig ofte mange ganger de kostnadene av å investere i en kriseplan.

Kilde: Personalechefen, februar 2010 og www. bursonmarsteller.no

Publisert: 04.03.2010