Myten om den mentale harddisk

Av Anne Opedal

Læring må lagres, men hukommelsen lagrer ikke filer på samme måte som når PC-en hvor vi fysisk kan lagre eller hente frem filer. Ny læring lagres ikke primært som enkeltinformasjon i hjernen men den integreres i vårt samlede verdensbilde og for å klare dette endrer hjernen sin fysiske struktur.
Forfatter, foredragsholder og vitenskapsskribent Thomas Thaulov Raab skriver i bladet Personalechefen at kompetanseutvikling handler mye om å forstå prosessen som ligger bak når vi tilfører hjernen ny kunnskap. Og en viktig faktor i enhver læringsprosess er egen selvoppfattelse og vår vurdering av egne evner. Det er vel dokumentert at vi har en tendens til å overvurdere egen evne til å utføre en bestemt oppgave selv når vi ikke er spesielt kvalifiserte til å utføre denne, og vi undervurderer egne evner til oppgaver vi er meget kompetente på.

Det har på mange måter blitt tabu å uttrykke tvil om egen kompetanse, kanskje fordi vi er redde for å fremstå som inkompetente. Men i virkeligheten er det vel nærmest omvendt. En medarbeider som tar på seg oppgaver den gir uttykk for å kunne mestre, men ikke har god nok kompetanse til vil komme inn i en ond spiral som en dag vil kollapse. Tvilen på egen kompetanse kan derfor bli en nødvendig rettesnor for at arbeidsbyrden ikke skal bli for stor. Den kan også være drivkraften i å tilegne seg ny kompetanse for å kunne utføre nye oppgaver og ha et realistisk ambisjonsnivå.
Som leder er det viktig å hjelpe medarbeidere gjennom tvilen, det kan være veiledning, ros og støtte som gjør at tvilen ikke tar overhånd men mestres og overvinnes.

Ting tar tid
Vi snakker om kompetanseutvikling og erkjenner at dette tar tid. Å lære nye ferdigheter består av flere skritt som starter med en planlagt bevisst innlæring og gjennom flere steg ender opp med å praktisere den nye kunnskapen. For å kunne gjøre seg nytte og utvikle ny kunnskap er det viktig å sette av tid, og ha forståelse for at dette tar tid. Hjernen reagerer forskjellig etter som hvilket tidspress vi er under, og blir det for travelt faller vi tilbake på gamle rutiner i stedet for å utvikle vår nye kunnskap. Jo mer kompleks og dynamisk en ny kompetanse er jo mer tid må man sette av til å utvikle og implementere denne.
Kompetanseutvikling er tidkrevende, og det er ikke alltid lett i en moderne organisasjon å finne den nødvendige tid og ro for å støtte opp om prosessen. Er man i en travel periode og det er vanskelig å dedikere tid til å drive videreutvikling av ny kompetanse bør man vente med å sende medarbeidere på kurs og satse på rutinen så lenge.

Den opprinnelige betydningen av ordet kompetanse er "Samarbeid mot felles mål". Det finnes varianter av ordet som for eksempel det engelske ordet competition. Betydningen er stikk motsatt, å konkurrere om hurtigst mulig å oppnå et bestemt mål for seg selv eller andre. Og det er omgivelsene rundt arbeidet som vil prege hvilke av de to betydningene som er dominerende.
Så når vi satser på kompetanseutvikling må vi innse at dette ikke bare er et individuelt ansvar men også et felles ansvar. Klarer man å skape en felles rammer og forståelse for både individuell og felles kompetanseutvikling er man langt på vei i å utvikle kompetente medarbeidere.

Kilde: Personalechefen, nr. 2 2010

Publisert: 29.04.10