Kunnskapsnasjon for fall?

Av Anne Opedal

Norge har som kunnskapsnasjon et stort behov for personer med høy faglig kompetanse innenfor et bredt spekter av fagfelt, www.regjeringen.no

Andelen studenter som fullfører høyere utdanning synker, i 2002 søkte 75 prosent til høyere utdanning men søkermassen sank til 66 prosent i 2007. Dette er lavere enn de fleste OECD-land.

- Frafallet er høyt, og det må tas på alvor, sier Ole-Jacob Skodvin, avdelingsdirektør ved Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet til bladet Mandagmorgen. Men det er flere forklaringer på frafallet blant norske studenter som kan nyansere dette bildet, sier Skodvin som også fremhever at indikatorene er grove og kan gi et noe unyansert bilde av utviklingen. Siste OECD-undersøkelsen ble gjennomført i 2007 og utviklingen har snudd etter dette. Skodvin påpeker også at man må være varsomme med hvordan man tolker internasjonal statistikk. - Mange som havner i frafallsstatistikken fullfører på et senere tidspunkt. Andre slutter ikke men begynner på noe nytt, sier Skodvin til Mandagmorgen.

Finanskrise og dårlige tider trekker flere til utdanningstilbudene, men frafallet fra høyere studier skyldes ikke ene og alene de gode tidene vi har opplevd. Antall studieplasser og hva som er åpne og lukkede studier påvirker også rekrutteringen til høyere utdanning. Da vi på 1990-tallet opplevde lavkonjunktur valgte regjeringen å utvide kapasiteten, flere studier ble åpne og antall studieplasser økte. Tiltaket fikk negative konsekvenser for læringsmiljøet og kvaliteten på utdanningene, Universitetet i Oslo kommer ikke til åpne dørene på vidt gap igjen. - I dag tar vi ikke inn flere studenter på et studium hvis vi ikke har kapasitet til å holde den faglige kvaliteten, selv om det er stor pågang og næringslivet har behov for kompetansen, sier Monica Bakken til Mandagmorgen.

En annen sterk faktor som påvirker valg av utdanning er velferdsordninger og lønnsnivået, i Norge har vi et høyt lønnsnivå med relativt små forskjeller sammenlignet med resten av Europa. De med lavest utdannelse har høye lønninger samtidig som de med lang utdannelse har relativt lave lønninger sammenlignet med andre land. Dette kan føre til at mange velger en lavere utdannelse og mindre studielån fordi bunnlinja blir omtrent den samme.

Globalisering og internasjonal handel virker også inn på hvilken kompetanseprofil vi vil trenge fremover. Norge lever i stor grad av næringer som krever høykompetent arbeidskraft og slik vil det også være i fremtiden. Flere jobber vil kreve mer formell utdanning enn i dag, og flere arbeidsgivere vil etterspørre høyt utdannede kandidater til fremtidige stillinger. Derfor vil samspillet mellom virksomheter og utdanningsinstitusjoner være viktig også i fremtiden. Å styrke kompetansenivået vil også gjøre oss mindre sårbare ved konjunktursvingninger, for å klare dette ønsker Kunnskapsdepartementet å øke fleksibiliteten i høyere utdanning for å motvirke arbeidsledighet. Det kan være både unge og eldre som ønsker mer faglig dybde eller som ønsker omskolering for å kunne holde seg arbeidsdyktige.

Regjeringen påpeker i stortingsmelding nr. 44 at høy yrkesaktivitet er en viktig målsetting. Å lykkes med dett i fremtiden kan avhenge av at vi har hatt fokus på riktig kompetanseprofil og tilrettelagt for et godt utdanningstilbud for så mange som mulig.

Kilde: Mandagmorgen, www.regjeringen.no Stortingsmelding nr. 44/2008-2009

Les også: Solidarisk lønnspolitikk - fest og dilemma