Tips en venn

Av Anne Opedal

En arbeidsnarkoman tenker jobb hele tiden og kan få fullstendig panikk om han/hun ikke får jobbet. De dropper pauser og tar knapt nok ferier, de jager etter nye mål og klarer ikke stoppe opp og nyte de målene som er nådd. Arbeidsnarkomane motsetter seg samarbeid, har problemer med å delegere oppgaver og liker å kjøre løpet selv. De kan være vanskelige å komme overens med da de har en tendens til å stille like høye krav til de rundt seg som de gjør til seg selv.

Noen signaler på arbeidsnarkomani
- Hjemmet er bare et annet kontor
- Du driver deg hardt, er konkurrerende og arbeidet er altoppslukende
- Du tar med deg jobb overalt hvor du er, også på ferier
- Arbeidet gjør deg lykkeligere enn alt annet i verden
- Søvn og fritid føles bortkastet
- Du blir rastløs av å ha ferier (hvis du i det hele tatt tar ferie) og avkorter de gjerne
- Du tenker jobbrelaterte problemløsninger selv på fritiden
- Vennene dine har sluttet å ringe, eller du blir utålmodig i telefonen når de ringer
- Mennesker som er glad i deg sier du er overenergisk, manisk eller en arbeidshest
- Du er trett irritabel, sosialt isolert og har fysiske symptomer på stress som hodepine, søvnproblemer, er kortpustet, har hjertebank, muskelspenninger eller magesår

Hvis du kjenner igjen deg selv eller en av dine nærmeste i de fleste av disse punktene er det tegn på arbeidsnarkomani. Å kjenne seg igjen i enkeltpunkter er vel noe de aller fleste gjør i perioder.

Hva er arbeidsnarkomani
Kan du nyte livet, være energisk og ha fokus på hva som er viktig når du ikke er på jobben? Hvis du ikke klarer dette er du i faresonen. Men det å være arbeidsnarkoman må ikke forveksles med de som er hardt arbeidende. Det å strekke seg litt ekstra for og nå en deadline eller fullføre et prosjekt og være fornøyd med egen innsats når du har nådd målet er ikke unormalt. En arbeidsnarkoman klarer ikke dette, de nyter ikke måloppnåelsen og er allerede på vei mot neste mål - de er avhengige av å jobbe. Arbeidsnarkomane tenderer til å søke stressrelaterte jobber som gir dem adrenalinkick, de blir fysisk avhengige av høyt adrenalin, noe som over tid kan føre til alvorlige fysiske tilstander i blant annet hjertet.

Typer arbeidsnarkomani
Den bulimi arbeidsnarkomane føler at jobben må gjøres perfekt eller ikke i det hele tatt. De kan ofte ha problemer med å komme i gang med et prosjekt for så å kave seg frem til deadline i et utmattende tempo - med dårlig resultat.

Den ubøyelige arbeidsnarkomane er en adrenalinjunkie som ofte tar på seg mer jobb enn det som er mulig å utføre. I forsøket på å sjonglere med mange baller på en gang jobber de for fort og er opptatte med for mange saker til å kunne fokusere på å levere gode resultater.
Den rastløse arbeidsnarkomane starter ofte et prosjekt med stor entusiasme men klarer ikke fullføre fordi de har mistet interessen og fanget interesse for et annet prosjekt. De er ofte ivrige i brainstorming prosessen men kjeder seg fort når det kommer til nødvendige detaljer og de må følge opp.

Den arbeidsnarkomane perfeksjonist er treg, metodisk og alt for nøyaktig. De klarer ikke slippe taket i prosjekter og har vanskelig for å samarbeide med andre. De er fullendte perfeksjonister som stadig ikke klarer deadline fordi arbeidet ikke er perfekt nok.

Utbrenthet
Å være arbeidsnarkoman vil ikke si at du gjør det så mye bedre enn andre - men du brenner ut fortere. Utbrenthet er blant annet definert som "å mislykkes, bli utslitt eller utmattet gjennom overdreven bruk av energi, krefter eller ressurser" (Freudenberger, 1974). Utbrenthet utvikles gjennom en fremadskridende prosess fra urealistisk entusiasme, stagnasjon via frustrasjon til apati. Konsekvensen blir en kvalitativt dårligere utført jobb, de er til stede men får gjort lite. De klarer ikke konsentrere seg og arbeidet hoper seg opp.

For å hjelpe disse må de tvinges til å erkjenne at livet består av mer enn jobben. Deretter må de få hjelp til å bryte de destruktive rutinene og komme inn i nye bedre rutiner kombinert med hvilke og avkobling for å kunne restituere seg.

De vil trenge hjelp til å planlegge tiden sin for å få en normal balanse i livet igjen. Dette innbærer å sette av tid til familie og venner, ta vare på seg selv og være i fysisk aktivitet og revurdere både sine kortsiktige og langsiktige mål. Og de må lære å sette av tid til å nyte de mål som er nådd.

Kilde: selfhelpmagazine.com, webmd.com/mental-health, ahealthyme.com og Det gode arbeidsmiljø (Einarsen og Skogstad, 2000).