Tips en venn

Av Anne Opedal og Even Bolstad

Regjeringen skal bruke tiden frem til 1. mars til å behandle forslagene.

Her er hovedpunktene:
- Gradert sykemelding skal være hovedregel.
- Utstrakt bruk av gradert sykemelding stiller økte krav til arbeidsgiver om tilrettelegging for at den sykemeldte i større eller mindre grad skal kunne delta i arbeidet
- Arbeidsgiver betaler lønn de 10 første sykedagene
- Arbeidsgiver betaler 20 % lønn fra 8 - 52 uker
- Ved sykdom utover 10 dager til og med 8 uker dekker NAV full sykelønn
- Er man fortsatt syk etter 8 uker får man fortsatt full sykelønn, men arbeidsgiver skal betale 20 % og NAV resten. Dersom arbeidsgiver har gjennomført tilpasninger.....
- Rammene for egenmelding utvides - 10 dager i strekk og inntil 24 dager i året
- Det kreves at den sykemeldte vurderer egen del-arbeidsevne
- Det stilles krav om tidligere oppfølgingsplan, skal foreligge innen uke 4 i sykemeldingsperioden
- Dialogmøte vedrørende utsikter for å komme tilbake i jobb skal gjennomføres innen 8 uker
- Etter 16 - 20 uker skal NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker ha gjennomført dialogmøte 2

Det foreslås at kontrollfunksjonene i NAV styrkes betydelig, ikke minst for å opprettholde oppslutningen om trygdesystemet. Også legenes rolle i sykemeldings- og uføreproblematikken får økt fokus. Det skal innhentes opplysninger om den enkeltes sykefraværspraksis, noe som vil gjøre det mulig å fange opp store avvik og i tillegg fungere som kvalitetssikring for den enkelte lege av egen sykemeldingspraksis. Obligatorisk opplæring av leger, kiropraktorer og andre som har anledning til å sykemelde skal gi økt kunnskap og høynet bevissthet.

Dagens Næringsliv har de siste dagene referert spennende erfaringer fra Nederland. De opplevde på slutten av 70-tallet at pengene fra naturgass som var blitt benyttet til økte offentlige utgifter, en utgiftvekst som ikke var bærekraftig over tid. Avindustrialisering, dårligere konkurransekraft, økt sykefravær og større arbeidsledighet skapte et sykdomsbilde som økonomene i etterkant har kalt "Hollandsk Syke". Dette er en uheldig situasjon som blant annet sentralbanksjef Gjedrem har sagt at Norge kan være på inn i.

I forhold til sykefravær og uførhet, ble det satt i verk flere tiltak på 80-tallet uten særlig effekt. Først på 90-tallet begynte de å se på sykelønnsordningen og fant "medisinen". Større ansvar for den sykemeldte ble overlatt til arbeidsgiver. Fastlegens primæroppgave ble å behandle sykdom, mens vurderingen av arbeidsdyktighet ble overlatt til offentlig finansierte bedriftsleger som virksomheten er pålagt å ha eller være tilknyttet. Arbeidsgiver må betale sykelønn i to år og sykelønnen er på 70 prosent det første året, men de aller fleste er beskyttet av avtaler så de er sikret full lønn det første året og 70 prosent det andre. Arbeidsgivere som ikke følger opp pliktene sine med å få de ansatte tilbake i jobb må selv betale et tredje år med sykelønn. Hvis arbeidsgiver ikke kan tilby passende arbeidsoppgaver i sykdomsperioden er det full mulighet til å leie ut vedkommende til en annen virksomhet som kan tilby passende oppgaver. De har også fått på plass et lovverk som beskytter de ansatte mot oppsigelse i de to første årene av en sykemeldingsperiode.

Incentiver er viktig i forslaget som nå foreligger. Intensjonen i det nye forslaget Regjeringen nå skal behandle er at dette rent økonomisk skal "gå i 0" for virksomhetene. Dette krever at virksomhetene er flinke med oppfølging, gjennomføring av tiltak og tilrettelegging for å benytte den arbeidsføre prosenten av den sykemeldte. De som klarer dette vil ha mulighet til å tjene på endringen, mens de som ikke følger opp vil tape.

Et ankepunkt i forhold til en slik incentivstruktur, er at arbeidsgivere kan bli mer selektive i rekrutteringen. Personer med en sykehistorie eller som statistisk sett har høy sannsynlighet for å bli syke, for eksempel kvinner i fertil alder, kan fort bli definert som dyr arbeidskraft og dermed bli diskriminert. HR Norge har tidligere vært kritiske til at statsministeren umiddelbart sa nei til Likelønnskommisjonens forslag om tredeling av fødselspermisjonen. I sum vil mange slike beslutninger på tilgrensende områder kunne motvirke målsettinger om økt likebehandling i arbeidslivet.

Et hovedpunkt i de foreslåtte tiltakene er større krav til arbeidsgivers medfinansiering av sykefraværet. I det nåværende politiske og økonomiske landskapet i Norge er det vanskelig å se for seg at den sykmeldte selv skal bidra til å finansiere eget sykefravær, slik det er vanlig i andre land. Dette kunne gjøres i form av karensdag eller redusert lønn under sykefraværet. Derfor var det ikke en del av ekspertgruppens mandat å foreslå slike tiltak. De benyttet likevel anledningen til å si at slike ordninger ville hatt en positiv incentiveffekt i forhold til de målene som de har jobbet i forhold til.

Her finner du innstillingen i sin helhet

Les også: Trosser ekspertråd