Ny plattform for statlig ledelse
Innholdet i plattformen er helt i tråd med ”state of the art” innen moderne lederutvikling og setter medarbeiderskap i fokus.
Av Trude Sæle
HR Norge har lenge ventet på Statens nye ledelsesplattform som skulle ha vært klar i april til HR Norges konferanse ”Lederutvikling 2008”. Nå gjennomfører Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) endelig sin lanseringskonferanse for ny ”Plattform for ledelse i staten” den 25. november.
- Ledelsesplattformen er et redskap til utvikling og vekst og skal inspirere til å gi retning for ledelsesutvikling. Den oppfordrer også til å involvere de ansatte i arbeide med utviklingen av ledelse, sier Siri Røine, Statens personaldirektør. På HR Norges Personalkonferanse for offentlig sektor 20.-22. januar går hun i dybden av ledelsesplattformen, med fokus på utvikling av holdninger, kunnskaper og ferdigheter.
Etter det HR Norge hører har det vært lite uenighet om innholdet i plattformen som er helt i tråd med ”state of the art” innen moderne lederutvikling. Problemet rundt plattformen er først og fremst knyttet til livet etter lanseringen. Blir plattformen liggende livløs på K-området, i skrivebordskuffene eller blir den et levende dokument?
Ledelsesplattformen skal implementeres i den enkelte statlige virksomhet, etter virksomhetens eget valg. Den er bygd opp slik at det på hver side finnes refleksjonsoppgaver som egner seg for gruppevise samtaler. Det blir lagt et stort ansvar på de enkelte virksomhetene for å gripe fatt i lederutviklingen, noe ikke minst mange av HR Norges medlemmer er berørt av. Departementet vil dessuten styrke implementeringen gjennom at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennom sin avdeling LOM (ledelse, omstilling og medarbeiderskap) tilbyr ulike ledelsesprogram til ledere på alle nivå i staten. I sum er dette gode virkemidler som kan bidra til å gjøre plattformen mer levedyktig.
Medarbeiderskap i fokus
I ledelsesplattformen vises det til grunnlovens § 110 som fastslår at medarbeiderne skal ha ”Medbestemmelsesrett” på sin arbeidsplass. Videre sies det at:
-
”fornyelsen av offentlig sektor skal blant annet skje gjennom bedre bruk av de ansattes talenter, ideer og evne til å finne løsninger”
-
”Medarbeiderne er gjennomgående høyt motivert for å bruke sine faglige ressurser. Det må utnyttes aktivt i utvikingen av arbeidsformer”.
- I denne plattformen kunne det vært fokusert sterkt på ledelsesbegrepet, men medarbeiderskap fremstår mer sentralt. Det betyr
at ansvaret for samarbeid og utvikling av virksomheter i staten forskyves fra utelukkende å være et lederansvar, til å være
noe også medarbeiderne skal ta ansvar for, sier ledelsesekspert i HR Norge Jan H. E. Wiese. Han spør videre om man ved dette
grepet risikerer å bomme på målet om å tiltrekke seg talentene.
- All forskning viser jo at medarbeidere forlater dårlige ledere og ikke organisasjoner.
”Statlig ledelse kjennetegnes av lange og komplekse verdikjeder”. Mer eller mindre direkte leser vi ut av dokumentet en ytterligere orientering vekk fra New Public Management og over til ”bedre sammenheng på tvers av etatsgrenser og forvaltningsnivåer” (sit. side 9) . Statlig sektor skal ikke fragmenteres eller gjøres mer forretningsorientert. Opprettelsen av NAV er et godt eksempel. Uten at det sies direkte, betoner man også sterkt at statlig ledelse er noe annet enn ledelse i privat sektor. Dette er et interessant trekk som kan bidra til å motivere og forsterke interessen for ledelse i offentlig sektor, noe mange av HR Norges medlemmer kan ha glede av.
Manglende mangfoldsperspektiv?
Med utgangspunkt i at den enkelte leder og statlige virksomhet selv kan implementere ledelsesplattformen, er den bygd opp slik at det på hver side finnes refleksjonsbokser som kan brukes til egenrefleksjon eller felles øvelser for utvikling av ledelse.
- Det jeg synes er spesielt med ledelsesplattformen er at den stimulere den enkelte leder til å reflektere over arbeidet med egne utfordringer i lederjobben/eller lederrollen, framhever Røine.
- Ja, disse boksene er fine støtteverktøy som bør kunne brukes av mange, sier Wiese.
Refleksjonsspørsmålene går primært på holdninger og verdier, men vi finner også noen mer konkrete utfordringer i spørsmål som ” Hvordan kan jeg selv utvikle meg og hvordan kan vi sammen utvikle oss til å bli en bedre ledergruppe?” eller ” Hva bør jeg gjøre for å løse opp i det spente forholdet til NN?”
- Kanskje kunne man gått enda lenger her, og tatt opp enda mer konkrete utfordringer som for eksempel hvordan ledere kommuniserer nonverbal, handler for å motivere sine medarbeidere eller kommuniserer i et mangfoldsperspektiv, sier Wiese og mener derfor at et lederutviklingsseminar som blir gjennomført utelukkende på grunnlag av denne ledelsesplattformen åpenbart kan bli litt fattige. Selv om plattformen også peker på sterkt aktuelle fenomener som selvledelse, ledelse i team og læring i selvstyrte grupper.
Langsiktighet
Et av premissene i statlig ledelse er at staten skal stå for kontinuitet uavhengig av skiftende politiske ledelser, hvilket kanskje er ett av de største utfordringene plattformen vil møte.
- Denne ledelsesplattformen vil kunne ha like stor gyldighet ved skifte av polisk ledelse, sier Røine som mener at plattformen
viser til allmenn gyldighet og rammevilkår for statlig ledelse.
- Den er laget med tanke på å kunne være langsiktig, men vil aldri kunne garantere en langsiktighet, påpeker Røine.
Langsiktighet er et problem, men det finnes også utfordringer som er typiske for staten. Kanskje kunne plattformen ha vært mer spesifikk? Et gjennomgående problem er at spesielt dyktige fagpersoner gjerne rykker opp som ledere uten å ha nødvendige forutsetninger, et annet er håndteringen av innsynsretten i offentlige dokumenter og håndteringen av media. For noen ledere er det også utfordringer i grensesnittet mot politikerne. Plattformen bruker følgende formulering: ”Statsforvaltningen er et redskap for folkevalgte politiske myndigheter. En del ledere i statsforvaltningen skal gi råd og veiledning til politikere.”
- Det er grunn til å tro at mange av de lederne det her er snakk om, sliter med å trekke grensene mellom det å være rådgiver og det å bidra mer i retning av et partipolitisk sekretariat, sier Wiese.
Relevante linker:













