Når arbeidsgiver blir ”Storebror”

Av Trude Sæle

Arbeidsgiver treffer daglig en rekke avgjørelser som får betydning for den enkelte ansattes trivsel og velferd på arbeidsplassen. Personvern i arbeidslivet handler om arbeidsgivers rett til å behandle og bruke personopplysninger: I hvilken grad har arbeidsgiver rett til å bruke personlig informasjon i beslutningssammenheng, og i hvilken grad har arbeidstaker rett til å kontrollere bruken av personlig informasjon?

 

Problemstillingen får stor betydning for beslutninger som tas rundt ansatte, da mange av arbeidsgivers beslutninger bygger på personlige opplysninger. For eksempel fastsettelse av lønn, forfremmelse, tildeling av arbeidsoppgaver, tidsfrister, kontorplassering eller tildeling av samarbeidspartnere.

 

Personvernlovgivningen handler blant annet om:

 

• Hvem som skal få tilgang til de personlige opplysningene
• Hvordan opplysningene skal behandles
• Krav til opplysningskvalitet
• Rett til innsyn i egne personopplysninger
• Kvalitet og sikkerhet rundt infrastrukturer og informasjonssystemer der slike opplysninger finnes

På HR Norges Personalkonferanse for offentlig sektor går Jon Bing i dybden når det gjelder personvern i arbeidslivet og tema som rett til innsyn i arbeidstakers e-post og annen overvåking av arbeidsplassen.

 

Informasjonell selvbestemmelserett

 

Et sentralt ideal bak personvernlovgivningen er såkalt ”informasjonell selvbestemmelsesrett”. Personlige opplysninger som kan brukes som grunnlag til å fatte beslutninger rundt deg, er noe du selv må kunne kontrollere, både med hensyn til hvem som får bruke opplysningene og hva de skal kunne brukes til.

 

Hovedregelen i norsk rett er at det må foreligge en grunn for å behandle personopplysninger. Grunn har man hvis personen selv har gitt sitt samtykke til at personlige opplysninger kan behandles. Men kravet til samtykke kan fravikes hvis det foreligger nødvendige betingelser.

 

Personvern i arbeidslivet

 

Personvern i arbeidslivet handler om arbeidsgivers rett til å behandle og bruke personopplysninger, ved saker som forfremmelse, lønnsforhøyelse eller tildeling av arbeidsoppgaver. Det kan bli aktuelt for arbeidsgiver å bruke opplysninger som kreves ved jobbintervju, om helse eller bruk av rus og alkohol, fødselsnumre, opplysninger fra personalmappe og personalregister eller fra prestasjonsmåling. Det kan også være snakk om arbeidsgivers adgang til å overvåke e-post eller internett.

 

Både arbeidstaker og arbeidsgiver vil være interessert i at det ikke legges vekt på personlige opplysninger som ikke er relevante i forhold til den beslutningen som skal treffes. Men man vil også være interessert i at de personlige opplysingene som er innhentet er korrekte, behandles på en kvalitativ god måte og at all relevant informasjon er med i beslutningsgrunnlaget. Arbeidstaker er som regel interessert i at alle relevante opplysninger skal være tilgjengelig når arbeidsgiver gjør sine vurderinger og beslutninger.

 

På HR Norges lukkede websider finner du en fersk artikkel: ”Samtykke til behandling av personopplysninger i arbeidsforhold”. Her redegjør Bing for hvordan arbeidsgiver må forstå bestemmelsen om innhenting av samtykke og diskuterer begrepet samtykke i lys av maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Han konkluderer blant annet med at arbeidsgiver må bygge sin behandling av opplysninger på nødvendighetsbegrunnelsene i personopplysningsloven § 8. Noe som i praksis setter kravet om å innhente den ansattes samtykke tilside. 

 

”Dette er kanskje ikke noe dårlig resultat – i stedet for å bygge på den formalitet som et samtykke tross alt er, må arbeidstaker bygge på en begrunnelse som springer ut av egen virksomhet og reelle behov”, skriver Bing. Logg inn og les hele artikkelen her.

 

Bings konklusjon står i motsetning til Personvernnemdas syn om at hovedregelen er at samtykke skal benyttes som behandlingsgrunn, og at bruk av nødvendighetsbetraktninger kun er et avvik fra hovedregelen. Bing poengterer at dette imidlertid kun gjelder når behandlingen ikke om omfatter sensitive personopplysninger.

 

Professor Jon Bing har bidratt til utformingen av lov og rett både nasjonalt og internasjonalt innenfor området "rettsinformatikk", et område som blant annet handler om personvern og rettslige informasjonssystemer. Til daglig er Bing professor dr. juris ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo.

 

Relevante lenker:

• ”Samtykke til behandling av personopplysninger i arbeidsforhold”, skrevet av professor Jon Bing. (følg linken og logg inn)
• Hva er personvern? 
• Personvern i arbeidslivet – fullstendig oversikt på datatilsynets sider.
• Arbeidsgivers innsynsrett