Kriseeffekten!

Norge kjenner en kald bris fra stormene der ute. Drevet frem av selvforsterkendende psykologiske og økonomiske mekanismer, bygger det opp til uvær også her. Hvilke effekter får "omslaget" for norsk arbeidsliv og HR?

Av Even Bolstad

What goes up – effekten
Det som går raskest opp i medgangskonjunkturer buklander raskest. Bygg/eiendom, rekruttering og luksus-/nytelsesmarkedet er forskjellige bransjer som har det til felles at de har gjennomlevd tidenes boom, rekruttert raskt og får det tøffest først.

Dominoeffekten
Når internasjonale konjunkturer går ned, må eksportrettet næringsliv nedjustere ambisjoner og aktivitet. Når byggeaktiviteten går ned, skaper det kraftige ringvirkninger hos alle dem som direkte og indirekte lever av bransjen. Redusert skatteinngang til kommunene kommer i tillegg til effekten av høyere rente. Mange kommuner er høyt forgjeldet. Og når næringslivet reduserer sin aktivitet, reduseres kommunenes inntekter – med direkte konsekvens for hjemmehjelp og skole

Ryggmargs-effekten
Kostnadskutt, kostnadskutt – ingen andre tiltak gir raskere effekt på bunnlinjen. Presset fra bekymrede investorer er stort, man må synliggjøre gode resultater for å beholde og trekke til seg kapital. Men for store og galt innrettede kostnadskutt kan gi uheldige effekter. Fritt etter Jon Leirfall; det blir som å pisse i buksa for å holde varmen. Vi vet fra tidligere nedgangskonjunkturer at kompetanseutvikling lett kuttes først – ”vi kan jo utsette et år”. Men erfaring viser at de som klarer å beholde investeringsperspektivet også i tøffe tider vil tjene på det – på sikt.

Tresmakeffekten
I dårlige tider biter man seg fast i bordkanten. Mange har høy ansiennitet i virksomheten og vegrer seg for å gi slipp på det trygge – det er fremdeles i stor grad slik at ”sist inn, først ut”, selv om prinsippet ikke er så absolutt som mange tror. Bordkant og større grad av barkebrød i hverdagen gir nok mye tresmak til mange som i utgangspunktet er vant til annet kosthold.

Gribbeeffekten
Kutt er slitsomt – for alle. Men noen rekrutterer også i nedgangstider. Så mens noen biter seg fast i bordkanten, plukkes noen av de beste fra virksomheter som sliter. Mange headhuntere klarer seg godt også i nedgangstider, og virksomheter med negative oppslag må forvente at gribbene kretser rundt dem i håp om å rappe de beste. Det kalles et fungerende arbeidsmarked.

Vaskemaskineffekten
Når medarbeidere vaskes ut av virksomhetene, har det også en geografisk effekt tilsvarende når sentrifugen går på full fart i vaskemaskinen. Mange har blitt sugd til storbyene i oppgangskonjunkturer, og etablert seg i oppgangsyrker og pådratt seg betydelig boliggjeld i et boligmarked under press. Når jobben og betalingsevnen forsvinner, vil mange flytte tilbake til der de kommer fra, med nettverk og andre rammebetingelser. Det er billigere å være arbeidsledig på Elverum enn på Majorstuen.

NAV-effekten
Vurdert opp mot andre land, er stønadene til arbeidsledige svært sjenerøse. Men samtidig har Arbeidskraftsmyndighetene i Norge kraftige virkemidler for å sikre tilfredsstillende mobilitet i arbeidslivet. I utgangspunktet er det en forutsetning for arbeidsledighetstrygd at man tar i mot tilbud om annet høvelig arbeid, selv om dette medfører flytting eller pendling.

Pølseeffekten
Når man klemmer på en pølse, tyter innholdet ut i begge ender. De eldre arbeidstakerne skyves ut med AFP som fallskjerm, mens de yngre sliter med å få seg sine første jobber. Forventningene må nedjusteres, både i forhold til jobbinnhold og lønn. Det viktigste vil for mange bli å få en fot innenfor virksomheter, og deretter enten vente på gode jobber andre steder eller etter hvert å forsøke og bevege seg over i mer relevant jobb i samme virksomhet.

Den bifokale effekten
Mange virksomheter kutter i målrettede og mindre målrettede utviklingstiltak når det er nedgangstider. Samtidig blir ofte kompetanseutvikling brukt i forbindelse med ”avgangspakker”, samtidig som offentlig satsning på utdanningsinstitusjonene i nedgangstider nok også kan sees på som en kamuflert oppbevaring av personer som er reelt arbeidsledige. Så mens den ene utdanningskjøperen står på bremsen, er det andre som gir gass.

Fusjonseffekten
Nå venter vi på fusjonsbølgen. De spreke sluker de syke og de raske sluker de sene. Men noen bare finner hverandre – fordi det kan hentes ut synergier. Mange synergigevinster kommer imidlertid ikke lenger enn til regnearket, viser mange undersøkelser. (Se faktaark omstilling og nedbemanning). Grunnen er blant annet at virksomhetene systematisk undervurderer de forholdene som har med mennesker å gjøre. Det er grunnen til at rådgivere med solid bakgrunn fra M&A hele tiden kommer med det samme rådet: Få med kompetanse innen HR allerede i den premissgivende delen av fusjonsvurderingene.

Den nordiske effekten
Arbeidskraft flyter fritt innenfor EØS. Med oppgangskonjunkturer i Norge har vi trukket til oss svært mange dansker, svensker, polakker, litauere og andre. Nå kommer islendingene – garantert. En ung, velutdannet befolkning med ”guts”, høye ambisjoner og internasjonal orientering vil strømme ut over det europeiske arbeidsmarkedet. Språk- og kulturbarrieren mellom islendinger og øvrige nordiske innbyggere er minimal, og islendinger vil være attraktive ansatte. For Island som nasjon vil eksport av arbeidskraft generere kjærkommen valuta og redusere arbeidsledighetskostnadene på kort sikt. På lang sikt må de jobbe for å få dem tilbake. For norske virksomheter med ambisjoner om å flytte arbeidsplasser utenlands, vil nok nå Island fremstå i et helt annet lys enn hva landet gjorde for noen få uker siden. Svak valuta og dermed lavt kostnadsnivå, sammen med en attraktiv arbeidskraftreserve, kan fort gjøre at Island blir det nye Irland; et land som trekker til seg etableringer fra hele Europa og enda lengre vekk.

Offentlig-effekten
Det er privat sektor som får smellen - i første omgang. Offentlig sektor, og særlig staten, vil oppleve langt bedre søkning til stillingene sine i tiden som kommer – både i kvalitet og kvantitet. Med to personer i jobb og mange munner å fø på, vil mange husstander rundt omkring gjenoppdage noen av kvalitetene som ligger i høy jobbsikkerhet og en mer forutsigbar arbeidssituasjon enn hva som er andre forunt. Det vil gi offentlig sektor gode utviklingsimpulser for å møte kommende oppgangskonjunkturer, for mange av dem som kommer nå vil nok i utgangspunktet oppfatte at de bare er til låns. Så er det opp til offentlig sektor å overbevise dem om at de bør bli også når pilene igjen peker oppover

Usikkerhetseffekten
Mange norske enkeltindivider har en del å frykte i tiden som kommer. Men frykt og usikkerhet fungerer som selvoppfyllende profetier, på samfunns-, virksomhets- familiært og individuelt nivå. Norge har i følge European Employee Index arbeidsglede i verdensklasse, vi har produktivitet som nesten ingen andre og er ved siste kåring verdens beste land å bo i – etter Island. Det er grunn til å tro at vi har tatt dem igjen i disse dager.
Vi har en oljesmurt økonomi, og selv om vi også har en åpen økonomi hvor så vel uvær som godvær slår direkte inn, har vi en gullkantet mulighet til å møte motgang med målrettede grunninvesteringer i form av kompetanse og infrastruktur som ingen andre samfunn. Det vil forhåpentligvis gjøre at vi vil komme ut i smulere farvann med mindre skader enn dem som har stått i stormens øye. Men det forutsetter at usikkerheten håndteres og brukes konstruktivt – også i den enkelte virksomhet..

HR effekten
HR har avgjørende betydning på bunnlinjen – særlig i dager som disse. Det kreves evne, vilje og ferdighet til å identifisere de riktige faktorene, beskrive dem i kvalitative og ikke minst kvantitative former og deretter kjempe for at det man vet er rett beslutning også blir beslutningen. Dette krever proaktivitet, solid HR-kompetanse, businessforståelse og gode ferdigheter til å påvirke.

Lommebokeffekten
Vi har langt mer enn syv fete år bak oss - og årene har vært historisk fete. I løpet av ti år har reallønnen, dvs lønns- minus inflasjonsøkning, økt mer enn 30 prosent. Nå går lønnsveksten ned og inflasjonen opp. Det betyr redusert reallønnsvekst. Med høyere rentekostnader på toppen, vil mange oppleve å ha mindre i lommeboken enn hva de har hatt tidligere - uavhengig av eventuelle skattelettelser de nærmeste årene.

Her finne du mer om dette tema: