Gjør det lønnsomt å lære

Av Ove Hansrud

- Den som klarer å skaffe, forvalte og foredle kompetanse, vil være morgendagens vinnere. Men da må de som satser på lange utdanningsløp og etterutdanning få mer belønning for den innsatsen de legger ned, sier Kristin Clemet.

Tidligere utdannings- og forskningsminister, nå leder av tankesmien Civita, Kristin Clemet, har alltid vært opp­tatt av kompetanseutvikling. På alle nivåer. Hun tok ini­tiativet til Kunnskapsløftet, som omfatter hele grunnopplæringen, og har vært en hyppig og påpasselig kritiker for å bidra til at hennes etterfølgere holder sine løfter om å gjennomføre reformen.

Kristin Clemet åpner PersonalForum 2008 den 12. november med å sette søkelyse på behovet for: "Kompetanse i fremtidens Norge" og hvilke konsekvenser det får for individene, bedrifter og for nasjonen Norge.

- Kunnskapsløftet er viktig. Den nåværende regjeringen forpliktet seg til å videreføre dette, men så lenge vi har statsråder fra et parti som har et annet utgangspunkt og en statsminister som fortsatt skal se og lære i forhold til hva som bør gjøres med norsk skole, til tross for at det er dokumen­tert hva som må gjøres, er jeg redd for gjennomføringen. Hvordan skal vi klare å utvikle tilstrekkelig kompetanse når barna mangler grunnleggende ferdigheter når de går ut av skolen og stadig flere dropper ut av videregående?

Grunnleggende ferdigheter

Og hun har grunn til å bekymre seg:

- Det er bekymringsfullt at 10.000 barn går ut fra grunn­skolen hvert år med så dårlige lese- og skriveferdigheter at de får problemer med å etablere en nødvendig plattform senere i livet. Derfor er det svært vik­tig at vi klarer å forbedre barns grunnleggende ferdigheter i å lese, skrive og regne, og at vi legger større vekt på å lære dem ulike studieteknikker - at de lærer å lære.

For mange dropper ut

- Det er også bekymringsfullt at så mange dropper ut av vide­regående skole, og at det ikke legges nok vekt på yrkesrettet utdanning. Vi har bruk for alle typer kompetanse i fremtiden, ikke bare akademikere. Det blir feil å etablere et system hvor akademisk utdannelse legges som en gullstandard, noe alle skal strebe mot. Det er like viktig å få etablert god yrkesrettet utdanning og få sikret at elevene som velger disse linjene får tilstrekkelig med lærlingeplasser, mener Clemet.

- Kompetanseutvikling er et ansvar som må deles mellom myndigheter, næringsliv og den enkelte arbeidstaker. Det offentlige må legge forholdene til rette for en bedre grunnleg­gende utdanning og mulighe­ter for at ungdom kan skaffe seg både en god teoretisk og yrkesrettet plattform.

Belønner ikke lang utdanning

- Et problem er at det ikke gis nok belønning til dem som satser på egenutvikling og utdanning. Den norske model­len hvor myndighetene og arbeidslivets organisasjoner har sentralstyrt lønnsutviklin­gen gjør at det er små lønns­forskjeller. Her skiller vi oss ut fra mange andre land, også i Norden. Lønnspåslaget for høyere utdanning er opptil 80 prosent i Finland, mens det i Norge bare er snakk om 30 prosent. Dermed får den som satser på et langt

utdan­ningsløp forholdsvis lite igjen for det. Det er et tankekors at Norge er det eneste landet i forhold til andre det er natur­lig å sammenligne seg med hvor det er lønnsomt å ta kor­tere utdanning. En arbeidstaker med lav utdanning tjener forholdsvis mye bedre i Norge enn i andre land, mens akademikernes lønn ikke står i forhold til utdanningen. Noe som også reflekteres i tilstrømningen av utenlandsk arbeidskraft: Arbeidere med lav utdanning er i stort flertall. Derfor burde vi sette større pris på dem som satser på lange utdanningsløp og etterutdanning. Det samme gjelder ute i arbeidslivet. Medarbeidere som bruker tid og ressurser til å oppdatere og utvikle sin kompetanse får forholdsvis lite igjen for det.

Kontinuerlig utvikling

Hva er bedriftenes største utfordring?

Bedriftene bør motiveres av egeninteresse for å drive kon­tinuerlig utdanning og utvik­ling av sine medarbeidere. Det er ikke bare festtalefloskler, men et faktum at det medar­beiderne har i hodet og beina er viktigere enn maskiner og råvarer. Derfor blir det stadig viktigere at det drives konti­nuerlig medarbeiderutvikling på alle nivåer. Det må ikke bare dreie seg om sofistikerte, kompliserte programmer ret­tet mot dem som allerede har høy kompetanse – det må drives på alle nivåer. Kunsten er ikke å reise på hotell for å gå på kurs. Vi må være lærende organisasjoner hvor medarbei­derne lærer hele tiden, og at læringen dokumenteres. Det blir mer og mer viktig å ha en kontinuerlig hverdagslæring – learning by doing, og at dette settes i system og dokumen­teres. Vi bør bli bedre på å få dokumentert den kompetan­sen medarbeiderne tilegner seg underveis, slik at de har bevis på hvilken realkompe­tanse de besitter. Det er viktig for den enkelte, men også for kommende arbeidsgivere: En dokumentasjon av realkompe­tanse er mer interessant enn eksamenspapirer.

Egenutvikling og import

Kan vi kompensere man­glende satsing på kompetan­seutvikling ved å importere kloke hoder? Nei, det finnes ikke noe valg. Vi må legge større vekt på å utvikle egen arbeidskraft, men det vil uansett ikke være tilstrekkelig. Vi vil trenge uten­landsk arbeidskraft i tillegg. Vi trenger faktisk begge deler.

Den enkeltes ansvar

Hva med den enkelte arbeidstakers ansvar for egen utvikling?

Selvsagt har du som enkelt­individ og arbeidstaker et bety­delig ansvar for egen læring. Du må selv se nytten og ver­dien av å holde deg oppdatert. Men dessverre er det slik i Norge i dag at læringstrykket ikke er høyt nok. Det er ikke nok gulrøtter som inspirerer til å satse på kompetanseutvik­ling, og det får ikke store nok konsekvenser om man holder seg oppdatert eller ikke.

 

Relevante lenker:

• Kristin Clemet åpner PersonalForum 2008 den 12. november med å sette søkelyse på behovet for: "Kompetanse i fremtidens Norge" og hvilke konsekvenser det får for individene, bedrifter og for nasjonen Norge.