De mest populære frynsegodene

Av Trude Sæle

Dette viser HR-lønnsundersøkelsen 2008, som HR Norge og Hay Group gjennomførte i vår.

Spesielt interessant er det at mye omtalte frynsegoder som bruk av vaskehjelp, vask/stryking av tøy og barnepass ikke ser ut til å ha slått til som tileggsytelser i Norge, mens fleksitid nærmest har blitt en selvfølge.

- Ideen fra USA om at man skal kunne ”shoppe” eller velge frynsegoder fra en liste over tilgjengelige goder, ser ikke ut til å ha slått til i Norge, forteller Henrik Øhrn fra HR Norge.

Den vanlige ordningen her til lands er at har man enten har del i de generelle frynsegodene som virksomheten har tilgjengelig, eller at tildelingen skjer ut fra den ansattes stilling i virksomheten.

Oversikt over hvor mange som har hvilke frynsegoder:

• Gruppelivsforsikring - 89 %
• Fleksibel arbeidstid - 85%
• Bedrifthelsetjeneste - 73%
• Hjemmekontor - 65%
• Frukt på arbeidsplassen - 64%
• Bedriftsidrett - 63%
• Attraktiv kantineordning - 61%
• Utvidet egenmelding - 58%
• Hytte, disponibel fritidsbolig - 54%
• Ekstra feriedager - 44.%
• Betalt tilgang til treningssenter - 44%
• Seniorordning - 39%
• Helseforsikringer - 34%
• Fri avis - 30%
• Annet - 22%
• Firmabil - 21%
• Barnepass eller barnehage - 10%
• Rens og vask av tøy - 12%
• Vaskehjelp - 1%

Bruk frynsegoder i markedsføringen

Funn fra HR-lønnsundersøkelsen viser at virksomheter som aktivt bruker frysegoder i markedsføringen av seg selv kan ha mye å vinne, både når det gjelder å beholde ansatte i en tid med hyppige jobbskifter og når man vil tiltrekke seg nye medarbeidere.

- Tileggsgoder i virksomheten markedsføres i størst grad i forbindelse med nyansettelser og mye tyder på at man ikke aktivt markedsfører godene ovenfor de som alt er ansatt, mener Øhrn og peker på at virksomhetene har betydelige kostnader i forbindelse med ”tilleggsytelser” som både bør beregnes og aktivt synliggjøres.

- Undersøkelsen viser også at fleksitid har stor betyning i forhold til at de ansatte opplever arbeidsplassen som attraktiv, allikevel er det kun 65% som sier de bruker fleksitid som argument når de skal tiltrekke og rekruttere nyansatte, påpeker Øhrn.

Vanlig med bonus, men ikke motiverende?

Bonus har blitt en vanlig i ordning. 61 prosent av private virksomheter og 17 prosent av offentlige virksomheter oppgir at de har bonusordninger. Men bonuser er først og fremst et verktøy som brukes for stillinger på et visst nivå.

Grunnlaget for bonusordningene er i følge respondentene at man håper å motivere de ansatte ytterligere og stimulere dem til å yte mer. Og bare fem prosent oppgir at de bruker bonusordninger for å redusere fastlønnen. Undersøkelsen viser også at systemet for bonusutbetalinger bare til en viss grad er kjent i de ulike virksomhetene.

-Tildelingen av bonus oppleves i liten grad som veldig rettferdig og får dermed ikke den ønskede motiverende effekten, påpeker Øhrn og mener en del av forklaringen på manglende motivasjonseffekt er at man i liten grad måler prestasjoner.

- Misnøyer ved bonusordninger kan komme av en følelse av at andre fikk mer, noe som kunne vært unngått hvis virksomhetene var flinkere til å objektivt måle prestasjoner og dermed rettferdiggjøre bonusen, mener Øhrn.