Psykopat eller bare dårlig leder?

Psykopat er et begrep vi på folkemunne benytter om personer vi mener har en helt forkastelig oppførsel. De lager et terrorvelde som gjør menneskene rundt dem syke. En leder som hersker, manipulerer og skaper angst i omgivelsene kaller vi gjerne en psykopat, men har han/hun virkelig psykopatiske trekk eller er de bare dårlige ledere?

En leder som utøver hersketeknikk, får raseriutbrudd, manipulerer og skaper angst er vel typiske trekk for det vi kaller psykopat. Men er han eller hun det? Kanskje er det bare en hårreisende dårlig leder. Vi får håpe på det siste, en dårlig leder kan man ta tak i men psykopaten er det verre med.
At en leder har en oppfarende væremåte og rå maktutøvelse kan bunne i at lederen føler seg utilstrekkelig i en situasjon, for skjule dette skaper han/hun en avstand og frykt i miljøet som ofte er mer Machiavellisk enn psykopatisk.

Dette resulterer i at mange blir redd dem, psykologen Robert D. Hare har laget en psykopat-sjekkliste og en sammenligning mot denne viser at de færreste ledere er psykopater.

Robert D. Hares sjekkliste:
1. Glatt, overfladisk sjarm
2. Grandios egenverdi
3. Trenger stimuli, kjeder seg raskt
4. Lystløgner
5. Manipulerende
6. Ingen anger eller skyldfølelse
7. Følelsesmessig grunn
8. Mangler empati
9. Snylter på sine omgivelser
10. Dårlig impulskontroll
11. Forvirret seksuell atferd
12. Atferdsproblemer i barndommen
13. Mangler realistiske mål i livet
14. Impulsivitet
15. Uansvarlighet
16. Tar ikke ansvar for egne handlinger

Listen er basert på at du gir poeng for ”stemmer helt” = 2 poeng, ”Stemmer delvis” = 1 poeng og ”stemmer ikke” = 0 poeng. Er summen på over 30 betegnes du som en klar psykopat, med en sum mellom 22 og 30 er psykopat og scorer man mellom 5 og 22 har man psykopatiske trekk.
Forskningen har foregått i fengselsmiljøer og det er nettopp der de fleste psykopater befinner seg. Så med mindre du jobber i et fengsel er det lite trolig at du har møtt en psykopat på jobben.

Psykopat er et begrep vi bruker på folkemunne og omfatter som regel punktene 1 til 8 og eventuelt punktene 10 og 14. Vi kan nok alle kjenne oss litt igjen i ett og annet punkt å gi oss selv en ener som vil gi konklusjonen psykopatiske trekk. Som regel er det nok mest riktig å kalle dette usympatiske trekk som kommer frem når vi er i en konflikt eller vanskelig situasjon.

Det er utført forskning rundt ledelse og ledere som viser at ca. 18 prosent av befolkningen er snille vennlige mennesker som overhodet ikke har noe psykopatiske potensial i det hele tatt. Disse er gode og lojale uansett hvilken situasjon de er i. Ledere opplever i blant at de står ovenfor krevende situasjoner som gjør at de må mobilisere ekstra krefter for å komme igjennom dette. De skal levere og være handlekraftige, de må rendyrke dette og undertrykke noen av de mer fintfølende sidene av seg selv.

Det er i slike situasjoner en leder kan opptre på en måte som skremmer de ansatte, ubevisst kan man ende opp med å bruke frykt som virkemiddel for å skape endring. Men dette skaper i stedet en avstand til medarbeiderne samtidig som dette gir en følelse av alburom men man mister de viktige korrektivene. Som ansatt velger man å holde sine tanker for seg selv for ikke å utsette seg for den belastningen det er å kritisere noe som ikke er bra. Når vi omtaler en leder som psykopat legger vi all skyld for situasjonen på lederen. Selv vet vi at det beste er å holde seg unna, hvis dette ikke nytter tenker vi ut andre overlevelsesstrategier som kan fungere som følelsesmessige panser ovenfor ledere.

Denne typer ledere er neppe psykopater. Men Machiavelliske – helt klart!

Test deg selv – er du en Machiavellisk leder
Mer fra Robert D. Hare forskning

Beslektede artikler:
Psykopaten - hvordan er han, hvordan takle ham?
Kartlegger destruktive ledere
Hvad gør du, når chefen er psykopat?

  • Nyhetsbrev Motta HR Norges nyhetsbrev på epost

Annonsører

Idium Portalserveridium Webpublisering