Organisasjonspolitikk, makthaver eller partisan?

Du kan like det eller ei, maktspillet i organisasjonen din – uansett er det nyttig å vite hvordan man skal posisjonere seg.

Kanskje du har lagt merke til at mens noen i bedriften din alltid får gjennomslag og blir hørt, er det andre som nesten aldri får solgt ideene sine? Eller kanskje du sitter gjentatte ganger forundret igjen etter møter, der det virker som om alt var vedtatt på forhånd? I så fall er det på tide å lære mer om organisasjonspolitikk.
Enten du liker det eller ei så foregår det et maktspill i alle organisasjoner. Og folk responderer ulikt. Noen vil helst bare konsentrere seg om å jobbe med fag eller forretningsdrift og forsøker å slippe unna korridorspillet, mens andre trekkes av maktspillene og behersker livet i korridorene til fingerspissene.

Hva er organisasjonspolitikk?

Organisasjonspolitikk assosieres ofte med uformelle, uoffisielle og noen ganger skjulte forsøk på å vinne innflytelse, selge ideer, påvirke organisasjonen, skaffe seg makt eller nå fastsatte mål. Og det finnes ulike måter å ta/få makt i organisasjonen på:

Posisjonsmakt. Organisatoriske posisjoner, eller roller, knyttes til bestemte typer og mengder av formell makt. Jo høyere posisjon i et hierarki en person har, desto mer makt har han som oftest.
Ekspertmakt. Den som har den informasjonen og fagkunnskapen som skal til for å løse viktige og påtrengende problemer.
Belønningsmakt. Folk som kan tildele jobber, penger, politisk støtte og andre verdsatte belønninger, er ofte overmåte mektige.
Tvangsmakt. Makt gjennom tvangsmidler hviler på evnen til å tvinge, blokkere, gripe inn og straffe.
Nettverksmakt. For å få ting gjort i organisasjoner må man arbeide gjennom et nettverk av relasjoner mellom enkeltpersoner og grupper, og det er mye enklere å gjøre hvis man har venner og allierte. Undersøkelser viser at en av de viktigste forskjellene mellom mer og mindre framgangsrike toppledere er hvor flinke de var til å bygge opp og pleie sitt nettverk.
Forslagsmakt. Når beslutninger fattes, er interessene til dem som har tilgang til eller kontroll over agendaen god representert. Interessene til de fraværende partene blir ofte forvrengt eller ignorert.
Fortolkningsmakt. Eliter og opinionsledere har ofte stor evne til å definere og til og med påtvinge en gruppe eller en organisasjon fortolkninger og myter.
Personlig makt. Mennesker med karisma, politiske evner, talegaver eller evner til å gi uttrykk for visjoner, har makt i kraft av sine personlige egenskaper.

Maktspillets kjerne?

HR-teori konsentrerer seg ofte om innflytelsesformer som fremmer gjensidighet og samarbeid. Det underliggende budskapet er at deltakelse, åpenhet og samarbeid gjør makt til en ikke-sak. Men er det virkelig slik? Eller er sannheten at organisasjoner består av begrensede ressurser og uforenlige preferanser, hvor ulike behov støter mot hverandre. Og at det ofte er varige forskjeller mellom mennesker og grupper med hensyn til verdier, preferanser, meninger, informasjoner og virkelighetsoppfatninger.
En tradisjonell oppfatning er at organisasjoner har klare mål og at disse settes av ledelsen. I en politisk ramme er det riktigere å si at mål settes gjennom forhandlinger og kjøpslåing mellom medlemmene av ulike koalisjoner, mellom makthavere og partisaner (de som utfordrer makten). I en politisk ramme kan vi si at:

På grunn av begrensede ressurser og varige forskjeller er konflikter et sentralt element i den organisasjonsmessige dynamikken og makt er den viktigste ressursen.
Organisasjoners mål og beslutninger vokser fram gjennom kjøpslåing og forhandlinger og manøvrering mot fordelaktige stillinger blant medlemmer av ulike koalisjoner.

Hvem bestemmer?

Uansett hva din holdning og posisjon er, organisasjonspolitikk er av en slik art at du verken kan unnvære å delta eller bør bli dradd for langt inn i spillet.
Du må forholde deg til organisasjonspolitikken og de underliggende politiske kreftene som klargjør organisasjonen for konflikter og maktkamp. I følge NHH-bulletin kan du gjøre følgende for å utvise kløkt i organisasjonspolitikken, og samtidig oppfordre kolleger til å ta inn over seg en mer helhetlig objektiv praksis i sin søken etter måloppnåelse.

Driv etisk forsvarlig lobbyvirksomhet for å selge inn ideene dine før avgjørelser
Grip tak i negative forestillinger, rykter og feiloppfatninger om deg i organisasjonen
Bygg slike nettverk som gir deg innflytelse
Kommunisere fornuftig når du skal fremme ideer eller utfordre etablerte sannheter
Frem interessene dine på en balansert måte
Ta æren for det som virkelig er dine genuine bidrag til virksomheten
Ikke framstille deg som mindre viktig og innflytelsesrik enn du virkelig er
Lær deg å omgås de mange velvoksne ego og bevoktede revirer som måtte finnes i bedriften